Undertrykt kreativitet i redaksjonene?

Ukeavisen Ledelse har lest Dagens Medier (som ikke har lagt ut denne artikkelen på nett) hvor de refereres til et mastergrad-arbeid hvor kreativiteten i redaksjoner er undersøkt.

Undersøkelsen viser at kreativiteten undertrykkes i heirarkiske strukturer, og at lederne ikke har satt opp mål for kreativitet, til tross for at de mener det er viktig.

Den nybakte mesteren Stocke-Nicolaisen sier:

I de bedrifter der man passivt konstaterer at medarbeiderne ikke gjør så godt de kan, der burde lederne få sparken.

Ja vel. Umiddelbart vil jeg innvende at det for ganske mange journalisters vedkommende ikke kan settes likhetstegn mellom kreativitet og å gjøre så godt man kan. I svært mange tilfeller vil jeg tro at publikum generelt og redaksjonen spesielt ville vært bedre tjent med en noe strammere regi på journalistens arbeid, ikke friere og mer løssluppent.

Det vil overraske meg stort om ikke de aller fleste redaksjonsledere vil legge mer vekt på fordelene ved en systematisk tilnærming til profesjonen enn de vil legge vekt på fordelene ved kreativ utfoldelse og eksperimentering i avisens spalter.

Så kan man jo innvende at kreativitet er viktig for å dyrke frem de riktig gode ideene og friske perspektivene i mediene. Det er en viktig innvending.

Men det krever en god del prøving og feiling før man finner frem til gullkornene. Midt i alle festtalene om behovet for kreativitet glemmes det altfor fort at kreativitet er en møkkete affære som selv for de mest “ideproduktive” gir forholdet 99 prosent søl mot 1 prosent gull. De 99 prosentene er det trolig lurt å spare leserne for altfor mye innsyn i. Dermed faller prøvingen og feilingen fort under rubrikken salderingspost i en hektisk og presset mediehverdag.

At begrensningene skyldes ledernes frykt for at underordnede skal ha bedre ideer enn dem høres mest ut som en konspirasjonsteori skreddersydd for frustrerte ferskinger. Jeg har selv fått refusert en god del ideer i redaksjonen, og var i farten innom lignende tanker selv. Men med litt større avstand til det har i hvert fall jeg oppdaget at de begrensningene jeg ble pålagt i min egen utfoldelse slett ikke var uten meritter.

Relaterte saker:

1. Fremtiden for redaksjonene
2. Kreative redaksjoner
3. Arnhild Skre rider igjen
4. Nettredaktørens tid kommer
5. 10 tendenser for nyhedsmedier