Tragedien med A-magasinet må aldri glemmes
Kampanje føler opp saken i DN om A-magasinet (og alle de andre magasinene).
Hegge sier til DN:
Dette var et av de mest lysende eksempler jeg er kommet over på intellektuelt utilstrekkelig blårusstenkning i min 40-årige aviskarriere.
Jeg husker fortsatt den bunnløse fortvilelsen til min kjære historielærer på KG i 1993 da magasinet ble lagt ned. Det var en mørk tid for ham tror jeg, og stemningen preget nok mange av oss elevene også. (Noen av oss var av den sorten som skulket matte, røkte Teddy på café og skrev eksistensielle dikt om sjelens mørke og vår egen desperate seksualitet. Ja… på KG. Nei, vi var ikke i flertall.)
Derfor er jeg merkelig nok skjønt enig med Hegge, til tross for at jeg altså i en skjebnens ironi selv har blitt en av disse ekle blårussjævlene. Men som jeg sier til meg selv: Jeg ville aldri gjort noe så plumpt som å legge ned A-magasinet.
Hegge peker nemlig på noe:
Dette skjedde på et tidspunkt da økonomene sto altfor sterkt overfor en svekket redaksjon som ikke hadde noe å sette imot. Det de overhodet ikke interesserte seg for, var goodwillomkostningene. De var ikke målbare, så de brydde de seg ikke om.
Men nettopp det ville jeg gjort. Nemlig. Så det.
Relaterte saker:
Abonnér på Mediefunderinger via e-post eller RSS