Man g

Tåkete veiDette har hendt: Noen har drukket natten dritings, nesten pisset i dressbuksa og blitt plukket opp av en isbil.

En usammenhengende historie om Livet, Døden og Kjærligheten til blomster – del 2.

En uintelligent og usympatisk vei snodde seg foran oss. Bønna og jeg satt tause ved siden av hverandre i isbilen. Det hadde sluttet å regne og jeg måtte ikke lenger pisse. Stemningen i førerhuset var likevel ganske anspent.

Til ikke å være død var Bønna en ganske taus fyr. Vi hadde vokst opp sammen i gode og onde dager på røykehjørnet bak nærbutikken, og jeg kjente han antakelig bedre enn lommene i den nye dressen min. Likefullt var han som en gåte i et speilegg.

Hvor kom denne isbilen fra? Hadde han husket å sette videospilleren på opptak?

«Har du klipt deg?» spurte jeg forsiktig. Bønna fokuserte på veien – taus, innesluttet, korthåret. Jeg innså at det kom til å bli en lang natt og la pannen forsiktig ned på dashbordet foran meg.

Hadde det ikke vært for at den kjipe veien filleristet bilen fullstendig kunne jeg sovnet på et blunk. Men neida. Jævla vei.

Det var riktignok første gang jeg kjørte på denne veien, men jeg var lei av den allerede. Jævlig lei.

Sakte, men sikkert nærmet vi oss byen der drømmer bor. Ikke Bergen.

Legg inn en kommentar