Om nyhetene: Foreviget splid mellom H

Valg 2005Det har vært en hektisk valgkamp. Venstres fremgang er hyggelig å registrere, men det er veldig trist at Høyre går så mye tilbake. At overformynderne i Arbeiderpartiet gjør det så godt som de gjør skjærer selvsagt i hjertet på en mann som er glad i friheten sin, men det skjærer ikke på langt nær så mye som Frps fremgang. Og Frps fremgang kombinert med Høyres tilbakegang er det verdt å dvele litt ved, synes jeg.

Noen av Høyres støttespillere (blant annet NHO og enkelte rike onkler) mener at Høyre bør samarbeide med Frp. Etter hva jeg har sett og hørt i kveld, i takt med Frps fremgang og Høyres tilbakegang for hver bidige kommune som telles opp, så er et slikt samarbeid på stortingsplan mer usannsynlig enn noen gang.

Høyres tillitsvalgte og enkelte kommentatorer ser ut til å forklare sin Høyres tilbakegang med to ting: Taktiske stemmer til Venstre og Carl I. Hagens fiendtlige valgkamp. Samarbeidet mellom Venstre og Høyre ser ut til å være svært solid, og de fire årene i regjering har trolig skapt varige bånd mellom de to partiene, noe blant andre Torbjørn Røe Isaksen la vekt på i kveldens NRK-sending. Det er nok sterke følelser for Frp i Høyre også, men de er nok ikke av den vennlige sorten, i hvert fall ikke i den sentrale partiledelsen.

Uansett hvor de siste stemmene ramler ned er det uaktuelt med en borgerlig regjering de neste fire årene. (En samarbeidsregjering med Frp vil forøvrig slett ikke være noen borgerlig regjering, som Kåre Willoch og Lars Sponheim i løpet av kvelden ganske riktig har påpekt – det vil etter mitt eget skjønn være noe nærmere en skandale.) Jens Stoltenberg som statsminister (med flertall bak seg i Stortinget) i fire år, og en smellfeit bolk med selvsikre Frp-representanter på ytterste høyrefløy ser ikke ut som noen sunn oppskrift på en varig koalisjon på borgerlig side. Det er ikke usannsynlig at bitterheten fra denne valgkampen vil vare lenge i Høyre.

Og nå… sport:
Gym for yngreHeisannHui hvor det går

Legg inn en kommentar