Julen er en høyspent tid

JuletreAh, jul. Julekveld, j(o)ulemat, juletre, julesang, julenisse, julegaver, julegodter, julehygge og julehodepine under julefrokost på første juledag.

Etter mange år med pubertil motstand mot julen føler jeg nå gradvis at motstanden er i ferd med å smelte vekk. Hvis man bare ikke henger seg opp i alt mulig som kanskje ikke er så logisk eller konsekvent, så oppdager en raskt at de grunnleggende aspektene ved julen stort sett har sin opprinnelse i menneskenes positive tilbøyeligheter. Det er jo våre ønsker om å gjøre det så koselig som mulig for hverandre som er grunnen til at vi stresser omkring, og kanskje har litt kortere lunte enn ellers når matlagingens utfordringer tester våre ferdigheter til det ytterste.

Julen er en feststemt tid (fine klær og festmåltid), en høystemt tid (kirkegang og julesang) og en høyspent tid. (Noe forårsaket av stress, som nevnt, men først og fremst er det jo helt utrolig mange lys overalt. Altså, jeg mener… dæng.)

Legg inn en kommentar