Ikke en god dag på jobben?

Stormberg-gründer Steinar Olsen får søkelyset midt i fleisen i dagens DN, hvor avisen lager en stor sak av en internvideo hvor han problematiserer bedriftens stigende sykefravær. Det blir nok en travel dag for Olsen i dag.

Jeg synes han kommer godt ut av det, tatt i betraktning at DN har lagt sin beste vrangvilje til. I Eva Grindes kommentar til saken kaller hun Olsens video en studie i dobbeltkommunikasjon. Etter min mening er Grindes kommentar en studie i sykefraværsdogmatisme. Når man tar opp en sak til drøfting er det naturlig å se på flere sider av en sak, selv når man er sjef. Å problematisere noe er ikke det samme som å dobbeltkommunisere, etter min mening.

I saken kjerne befinner det seg jo et veldig vanskelig spørsmål: Er jeg frisk, eller er jeg syk?

I dag morges hadde jeg en diskusjon med datteren min om dette spørsmålet:

Far: Nå må du stå opp.
Datter: Nei.
Far: Jo, vi må snart gå for å rekke skolen.
Datter: Nei.
Far: Jo.
Datter: Jeg vil ikke.
Far: Er du syk?
Datter: Um… … Ja.
Far: Hva slags syk?
Datter: Vondt i øynene.
Far: Blir det bedre hvis jeg slår av lyset?
Datter: Ja, fint.
Far: Flott, ute er det helt mørkt, så dette blir bra.
Datter: Paaappaaah…
Far: Sånn. Mush. Lett på liket.
Datter: Dumming.

Det hører med til historien at min datter hoppet lykkelig avgårde til skolen med vennene sine så snart hun hadde tørket sovesmulene ut av øynene. Noen ganger trenger man bare et lite tupp i toern for å komme over en kneik, og så blir alt så meget bedre.

Hvor relevant er dette for dagens diskusjon om sykefravær? Vel, min erfaring er at svaret på spørsmålet om man er frisk eller syk varierer i forhold til hva det koster oss å være hjemme i senga. Men akkurat dette med kostnader knyttet til sykefravær er en hellig ku i norsk sammenheng. Det skal ikke koste den enkelte noe å være syk i Norge. Kostnaden bæres av henholdsvis arbeidsgiver og/eller fellesskapet.

Og det er bra. Inntil et punkt.

Blant andre Bedriftsforbundet har tatt til orde for at vi trenger en justering av denne byrdefordelingen, slik at også den enkelte tar noe av kostnaden knyttet til kortidsfravær på egen kappe. Det kan gi en noe bedre balanse av insentiver, tror jeg.

Dessverre ville det hatt liten effekt på min datter. Hun er ikke så opptatt av penger. Men det er sjelden hun er syk i øyet når vi skal på Leos lekeland…