Hva skal vi med psykoanalysen? Fint lite.

I et innlegg i Dagbladet søndag tar doktor i sosiologi Øystein Nilsen til orde for at marxisme og psykolanalyse fortsatt har relevans i dagens samfunn, ettersom henholdsvis nye klassekonflikter og konflikter mellom individet og de sosiale omgivelsene fortsatt fordrer refleksjon og kritikk. Blant annet skriver han følgende:

(Post)modernitetens individualisering og fragmentering har ikke gjort behovet for psykoanalysen mindre, på det personlige plan.

Nilsen kunne kanskje hatt utbytte av å lese artikkelen «After Freud» i juni-utgaven av det britiske tidsskriftet Prospect.

Fra et vitenskapelig synspunkt er Freud nemlig historie. Svært lite gjenstår av hans analytiske modeller. Freuds kjernebegrep nevrose har for eksempel ikke engang vært klassifisert som mentalt fenomen i uSA siden 1980.

Psykoanalysen er i liten grad en evidensbasert tilnærming til å forstå menneskesinnet- og minner på den måten mer om en trosretning. Sånn sett passer jo Nilsens kobling av psykoanalysen med marxisme ganske godt, ettersom marxismen også minner mer om en trosretning enn en evidensbasert tilnærming til økonomi.

Men heldigvis finnes det en alternativ tilnærming til å forstå menneskesinnet som har betydelig bedre vitenskapelige meritter.

Sitat fra artikkelen i Prospect:

There is one model of the mind, however, complete with its own particular brand of therapy, which has been gaining a slow ascendancy over the last 30 years. Cognitive psychology has suffered from few of the problems that Freudian theory faced as it confronted developments in biological psychiatry, genetics and neuroscience. Observational and experimental by habit, it is the relatively new science of cognition — the mental functioning that processes information—and since its inception in the late 1950s it has increasingly integrated itself with neurobiological and computer-oriented conceptions of the mind.

And the talking therapy which came out of cognitivism—cognitive behaviour therapy (CBT) — now has more research poured into it on both sides of the Atlantic than any other in history. The drops on the surface of the CBT mesh appear to be swelling. «It works,» is the mantra you will hear practitioners repeat with a cool certainty that is quite distinct in tone from the old fervour of the Freudians.

Legg inn en kommentar