Grand Club

Dans dans dans oppå bordetIbsens stamcafé, selveste Grand Café skal fremover huse “en kultivert discoløsning som ikke finnes i Norge i dag,” melder Finansavisen.

Hva behager?!

Grands nye managementsjef beskriver konseptet som et “spennende konsertkonsept med påfølgende hang out i klubbformat”. “Et sted for utdannede og bereiste folk.” (Les: Eiendomsmeglere og børsmeglere som har vært i Kina og Nord Afrika på ferie.)

Her tar man åpenbart sikte på å havne så langt fra Hotel Cæsar som det er mulig å komme. Dessverre er det da nettopp der man vil havne.

Utrendy
Managementsjefen på Grand har tydelig misset høstens store avant garde-trend i rekreasjonsmarkedet: Drita på hytta i trusa.

Dog har han rett i at hotellbarer etterhvert har gjenvunnet sin posisjon som “hang out.” For de som ikke primært er på byen for å drite seg ut har hotellbarer mange fordeler: Det er mulig å ha en samtale med de du er sammen med, det er ingen som kaster opp på bordet ditt, vasker ansiktet ditt med fett og svett hår eller demonstrerer dybden i begrepet “hvite folk kan ikke danse.” Dessuten er baren ofte velutstyrt, og betjeningen er mottakelig for bestillinger som krever mer avansert kommunikasjon enn å vifte med en finger i været.

Av slike grunner har jeg hengt i hotellbarer siden jeg var 18. Min personlige favoritt er Dagligstuen, hvilket gjør det noe kitschpregede Grand relativt uaktuelt i utgangspunktet.

Men i tillegg skal jeg altså på hytta i helgen. Fordi det er det vi trendy folk gjør.

Så jeg beklager, alle papparazzier og Oslos jet-set wannabes. Jeg kommer ikke på åpningen.

Så så, ikke gråt. Kongepudlene kommer jo kanskje. Da blir nok alt bra igjen, skal du se.

Leave a Reply