En levende offentlighet er ikke avhengig av massemedier

De siste årene har det vært mye omtale av harde tider i mediebransjen, med store kostnadskutt, oppsigelser og nedleggelser. I tilknytning til dette har det vært mange som har tilkjennegitt frykt for at demokratiet og offentligheten vil lide umistelige tap dersom papiravisene og andre brede nyhetskanaler skulle forsvinne eller bli sterkt redusert.

Men det er ingen grunn til frykt.

Det var en gang da papiraviser var den mest effektive måten å spre nyheter, kommentarer og debattinnlegg til mange mennesker på kort tid, og nasjonale kringkastere var enerådende i etermediene.

Den gang hadde mediene et særskilt ansvar for den kritiske offentligheten, ikke fordi redaksjonene var de eneste med tid og evne til å tenke kritisk og sette søkelyset på utfordringer (slik har det aldri vært), men fordi de forvaltet infrastrukturen som gjorde en bred offentlighet mulig.

Slik er det ikke lenger. De beste vilkårene for mangfoldig faktainformasjon, analyse, perspektiver og meninger finner vi i dag på nettet. Og nettet er heldigvis en åpen arena.

Åpenheten på nettet tydeliggjør at ansvaret for en kritisk og levende offentlig samtale påhviler oss alle i like stort monn. Massemediene har ingen særstilling. Og godt er det.

Det ville vært en oppsiktsvekkende fallitterklæring om vi som samfunn skulle vedtatt å ”outsource” ansvaret for en kritisk og levende offentlighet til en sterkt subsidiert underholdningsindustri.

Massemediene utgjør en bransje på lik linje med andre bransjer. (De har bare vanskelig for å akseptere det selv.) Middelaldrende menn (og noen ytterst få kvinner) med redaktørtittel har ikke monopol på å forvalte ytringsfrihet og en åpen demokratisk samtale. Massemediene er en viktig aktør – til tider også en konstruktiv, utfordrende og spennende aktør – men ingen forvalter av “objektiv sannhet” eller ”uavhengig kritikk”.

Alle aktører har i dag bedre muligheter enn noen gang til å orientere sine interessenter direkte, gjøre sitt syn kjent, og korrigere andres fremstillinger dersom de skulle ønske det. På nettet er alle lenker like blå.

Medienes kilder og publikum har nå anledning til å droppe ”mellommannen” og kommunisere direkte med hverandre over nettet. Flere og flere ser og benytter seg av denne muligheten. Som følger har publikum nå mange kilder til informasjon som er like lett tilgjengelige og har like høy troverdighet som pressen.

En situasjon der alle aktivt vokter på alle og selv deltar i og formidler videre den offentlige samtalen er uendelig mye bedre for demokratiet, offentligheten og hver enkelt enn en situasjon der mange forholder seg ukritisk og passivt til det som frembinges av noen få selvbestaltede ”voktere”.

Legg inn en kommentar