Den perfekte martini

En ikke for tørr martiniMartinien er utvilsomt kongen av alle coctails, men blandingsforholdet mellom dens to hovedingredienser, vermuth og gin, har vært og er fortsatt gjenstand for mye kontrovers.

Diskusjonen om hva som utgjør den perfekte martini er et langt og tidvis trøttende kapittel i bartenderkunstens historie. Jeg har i dag (en langsom søndag) lest meg opp på spørsmålet med avmålt interesse, og har i løpet av studiet bestemt meg for å konkludere i spørsmålet for egen del.

Andreas blander helst sin Martini etter følgende oppskrift:

2 deler gin (4 cl for en enkelt oppstiver)
1 del vermuth (2 cl for en enkelt oppstiver)
3 oliven tredd på en enkel trepinne

Med dette blandingsforholdet bryter jeg vel vitende med dry martini-ortodoksien på et avgjørende punkt: Martinien kunne så absolutt vært tørrere. (Den tørrest mulige martini består av kun gin i glasset og noen nostalgiske tanker sjenket til Frankrike som vermuthens opphavsland for å bevare en slags kobling til coctailbegrepet.)

For min egen del foretrekker jeg å drikke noe fra Frankrike ti ganger oftere enn jeg ønsker å tenke på Frankrike som sådan. Dessuten er jeg av en slik støpning at jeg faktisk setter pris på hva vermuthen har å tilføre til mixen. Det er etter min mening slett ikke uten grunn at vermuthen er inkludert i oppskriften. Den gir fylde og smaksrikdom som balanserer den utsøkte tørrheten i gin på et utmerket måte.

Og til slutt: Blandingsforholdet jeg bekjenner meg til har en egen betegnelse som variasjon av Dry Martini i mange av dagens barleksika. Navnet er The Perfect Martini. Og mer trenger man vel egentlig ikke si.

God aften til alle.

Leave a Reply