Del foreldre-permisjonen i tre

Likelønnskommisjonen presenterte i dag et forslag om å endre fødselspermisjonsreglene:

– Vi foreslår at en tredel reserveres for mor, en tredel reserveres for far og at man kan dele eller forvalte den siste delen fritt, sier kommisjonsleder Anne Enger til NRK.

Dette er et utmerket forslag.

Høyre fomler med prinsippene
Erna Solberg i Høyre vil kjempe imot forslaget, som hun mener svekker familienes frihet.

– Dette samfunnet skal være til for at vi også kan leve sammen med barna våre, og ikke bare være likestillingsidealer. Likeverd dreier seg om å gi valgfrihet til familiene til å bestemme hva de selv ønsker, sier Solberg.

Dette er en meningsløs uttalelse.

Fødselspermisjon dreier seg ikke om å tilby folk valgfrihet. Fødselspermisjon er en rettighet man har hvis man velger å få barn. Valget om å benytte denne rettigheten tar man helt selv.

Fødselspermisjon dreier seg om å skape et lovbeskyttet rom i hverdagen for en bestemt type livsutfoldelse – å være sammen med sitt nyfødte barn.

Grunnen til at fellesskapet trenger å lovbeskytte dette livsrommet er at det ville vært svært kostbart og personlig belastende å realisere det på eget initiativ.

Far har en like selvfølgelig rett som mor til å være sammen med sitt nyfødte barn. Derfor er det bare rett og rimelig at fars rettigheter sikres på samme måte som mors rettigheter sikres – gjennom en reservert del av permisjonen.

Mine høyst uvitenskapelige undersøkelser tyder på at en viktig hindring for mange menn som ønsker å ta ut fødselspermisjon er BARNEMORENS sterke ønske om å ha permisjonstiden for seg selv.

Men uansett hvilke motkrefter man står overfor ivaretar Likelønnskommisjonens forslag fars interesser på en balansert måte ved å tilby ham et rom han ikke trenger å kjempe for overfor mor, arbeidsgiver og forsteinede kjønnsrollemønstre.

Forøvrig sikres mor nøyaktig det samme rommet. Dét er likeverd.

Forslaget støttes herved helhjertet.

OPPDATERING (27.2.2008): Janne Stigen Drangsholt har skrevet en kommentar i Aftenposten hvor hun trekker frem det samme poenget.

Hun skriver blant annet:

Samme dag som Likelønnskommisjonen kom med sin anbefaling ble det offentliggjort en undersøkelse som viser at kvinner forventer at menn skal være forsørgere i familien.

En god del kvinner vil at mennene skal tjene mest, noe som føles som et utilbørlig press på menn som kunne tenke seg å ta deltidsarbeid. På samme måte er det mange kvinner som stiller seg negative til tredelt fødselspermisjon, fordi de mener at barn har best av å være sammen med mor i denne første perioden av livet.

Dette er også et syn som i stor grad innprentes kvinnen gjennom brosjyrer, nettsteder og bøker om svangerskap, som fremhever kvinnens intuitive omsorgsegenskaper og mannens manglende forståelse av den biologiske prosessen.

På samme måte som kvinners rett til permisjon måtte bli lovregulert for å få frihet fra arbeidsgivers press, må mannens rett bli løsrevet fra kvinnens velvilje.

Bare gjennom praktiske reformer kan både kvinner og menn frigjøres fra fastgrodde forestillinger om hva det vil si å være mor og far.

2 tanker om “Del foreldre-permisjonen i tre

  1. Martine

    Når du også har BÅRET og FØDT et barn kan du få lov til å snakke om at det er likestilling at far skal ha en tredel av permisjonen.
    JA, far og barn har like mye rett til å bli kjen med hverandre som mor og barn, men dette mener jeg hver familie må få gjøre opp innenfor hjemmets fire vegger. At mange er fastgrodd i satte kjønnsrollemønstre burde ikke gå ut over oss som faktisk klarer å kommunisere og fordele inntekt, husarbeid og barneansvar etter personlig interesser og ønsker. Å stå i mot press fra samfunn og arbeidsgiver kan være for myye for lang for en hver, men dersom to som skal ha barn sammen ikke kan snakke sammen og inngå et kompromiss som passer best for dem, hvordan skal det da gå når det kommer enda en inn i familien som har sine behov, ønsker og meninger??
    Vi er voksne! Vi trenger ikke bli barnevaktet av staten!

    Svar
  2. Andreas

    Hei Martine. Det er et godt poeng at de fleste foreldre nok føler at de løser dette bra på egenhånd, uten innblanding fra staten.

    Det gjelder også kona og meg. Vi har funnet en løsning som vi tror kommer til å fungere.

    Likevel ønsker jeg meg en lovbeskyttet rett til samvær med barna mine i den første livsfasen, helt uavhengig av hva kona mener om saken.

    Jeg ser ikke dette som en sak mellom kona og meg, men som en sak mellom meg og samfunnet som betaler regningen for permisjonen.

    Svar

Legg inn en kommentar