De brede papiravisene vil dø

Det er ikke mange gode grunner til å være optimist på den brede papiravisens vegne lenger. Mange av dem har fortsatt en sterk posisjon, men det er liten tvil om hvilken retning utviklingen går.

Grepet om det store publikum glipper
Publikum blir mer sofistikerte og fragmenterer seg i mindre nisjer hvor de forventer mer relevans og høyere kvalitet på innholdet:

  • Mindre informasjonsassymetri: Det var lettere å ta betalt for innholdsformidling når informasjon var noe ikke alle hadde lik tilgang til. Ettersom mer og mer informasjon blir stadig mer tilgjengelig via nett reduseres verdien av ren formidling.

  • Profesjonelle kunder: En ny, stor gruppe av velutdannede kunder vokser frem med utstrakt kunnskap om konkurrerende produkter/tjenester og priser.

  • Fragmentering av publikum: Flere kanaler og innholdsleverandører betyr uttynning av publikum for den enkelte leverandør.

  • Personifisert innhold: Kundene foretrekker å bli behandlet som enkeltindivider, og ikke som del av en gruppe.

  • Individualisme: Økt verdsetting av individualitet og skreddersøm gir massemedier en ulempe ettersom de tilbyr samme innhold til alle.

  • Nye tjenester: Med RSS/webfeeds og personlige nettsider kan alle sette sammen sitt eget nyhetsbilde.

  • Sosiale nettverk: Facebook og andre sosiale nettverk vokser i betydning, og tar over mye av formidlingen av nyheter og snakkiser.

  • Globalisering av publikum: Kulturelle barrierer følger i mindre grad geografiske grenser, og medier fra andre land stjeler tid og oppmerksomhet.

  • Mindre lojalitet: Hvis publikum ikke liker det de får er det lavere terskel for å bytte til en annen leverandør.

Annonsørene skifter gir
Annonsørene vil alltid dilte etter de som kan tenkes å kjøpe produktene og tjenestene de tilbyr. I dette arbeidet har de fått nye muligheter og bedre verktøy, og de finner seg ikke i å måtte skyte kolibri med kanoner lenger:

  • Mindre massemarkedsannonsering: I et fragmentert medielandskap vil lett identifiserbare nisjegrupper være mer interessante enn massemarkedet sett fra annonsørenes side.

  • Mer direkteannonsering: Annonsørene finner nye måter å treffe forbrukerne på gjennom sosiale nettverk, egne nettsider, nyhetsbrev, kundemagasiner etc.

  • Finkornet kundesegmentering: Vekselvis med at publikum fragmenteres i nisjer spisser annonsørene sine målgrupper. Kundesegmentering utvikler seg fra slakt til kirurgi.

  • Jungeltelegrafen: Såkalt “viral marketing” gir økt gjennomslag fordi det er personer vi stoler på som videreformidler markedsføringen.

  • Måltall teller: Gamle måltall og verktøy mister tilliten, og nye verktøy må tilbys. Digitale medier gir bedre måling av faktisk gjennomslag for annonser.

  • PR og markedsføring fusjonerer: Redaksjonelt innhold gir bedre gjennomslag enn annonser og PR-aktiviteter spiser av annonsebudsjettene. Men reklame på redaksjonell plass, såkalt lanseringsjournalistikk, gir ikke inntekter til avisene.

Legg inn en kommentar