Vær tilstede der du er

Færre mål, mer mening: Fra å ha vært en iherdig målsetter og målrettet arbeidsmaur har jeg nå tatt skjeen i en annen hånd. Nå konsentrerer jeg meg mer om opplevelse, mindre om oppnåelse. En liten, men avgjørende forskjell.

Produktivitetslitteraturen hevder hardnakket at man oppnår mer ved å sette seg mål fordi det fokuserer tanke og handling. Men er nå det nødvendigvis den beste medisin for et rikt liv? Mål og målsetting har nemlig også noen ulemper:

Kunstig og begrensende: Å definere et utvalg mål avgrenser tanke og handling.

Demotiverende: Når man ikke klarer målene sine er det unektelig skuffende. En følelse av å være mislykket kan raskt snike seg på.

Feil fokus: Ved å konsentrere seg om mål og målsetting gjøres fremtiden viktigere enn nuet. Det blir som å reise med Orientekspressen og bare konsentrere seg om å komme frem.

Blir aldri fornøyd: Noen mål nås, men neste skritt er jo å sette nye mål, komme seg videre. Man løper inn i solnedgangen som et esel med skyggelapper og en gulrot hengende i en snor foran øynene.

Her og nå
Tidløs visdom tilsier at livet leves i øyeblikket, og at man bør konsentrere seg å være tilstede i øyeblikket med hele sin bevissthet og alle sine sanser. Zen, und so and so.

Det betyr dog ikke at man skal oppgi alle forsøk på å styre livet i retning av hva en opplever som berikende. Men istedenfor å lå målene styre livet er det trolig bedre å lære seg kunsten å prioritere sin tid og sin oppmerksomhet, ikke om å oppnå noe spesielt, men å oppleve noe spesielt.

Der jeg før hadde målsetninger har jeg nå prioriterte aktiviteter og prioriterte mennesker.

Husk: Meningen med livet er å oppleve verden. Derfor bør opplevelse prioriteres foran oppnåelse. Synes jeg.

The Tao of ta’re me’ro

I går tikket det inn en melding fra moderkirken, The Church of the Latter-Day Dude, om at kirken nå har lansert sin første hellige skrift: The Tao Dude Ching, som kan leses gratis på nettet.

The Tao Dude Ching er en skrift inspirert av Tao Te Ching av Lao Tzu (Taoistenes hellige skrift) og The Big Lebowski (en epokegjørende film av Joel og Ethan Cohen).

The Church of the Latter-Day Dude, også kjent som Dudeism, er en religion inspirert av The Big Lebowski, samt en rekke tradisjoner som tråkket opp veien frem til filmen – særlig Taoisme, Zen Buddhisme, Transcendentalisme og humanisme.

Dudeismen søker å befri oss fra stressa tenkning og livsførsel gjennom aktiv ikke-masing om den evigvarende kosmiske harmonien som ligger i å slapp’a.

Veien til å slapp’a går ifølge Dudeism via det som på engelsk kalles “to abide”, hvilket på norsk blir noe sånn som “å ha en vedvarende rolig holdning”, eller sagt på en annen måte: Å ta’re me’ro. Les mer om dette her.

For øvrig
Unge Andersen er ordinert prest i The Church of the Latter-Day Dude. Det kan du også bli.

Lag din egen meditasjonskrakk

En meditasjonskrakk er en enkel og effektiv mÃ¥te Ã¥ redusere presset fra vekten av overkroppen mot knær og ankler nÃ¥r du sitter i knelende stilling – sÃ¥kalt seiza – over lang tid. Og en slik krakk kan du lage selv pÃ¥ null komma nesten ikke no’ tid.

Uten krakk vil de fleste oppleve at blodsirkulasjonen i bena hemmes merkbart, med påfølgende prikking, smerter og etterhvert nummen følelse. (Gode muligheter for koldbrann hvis du holder ut riktig lenge!)

Seiza passer godt til blant annet zazen og annen meditasjon (samt Playstation-spilling foran tv’n!) Den kan med fordel benyttes dersom du synes at bena i kors på gulvet er i overkant uformelt og/eller at full lotus gjør inni h…. vondt.

Krakken avbildet ovenfor er min nybygde meditasjonskrakk – i all sin enkle wabi sabi’het. De to bitene er sammenføyd med treplugger – ikke noe spiker eller annet skrap.

Føl deg fri til å kopiere den. Her er arbeidstegningen:

Her kan du finne flere typer meditasjonskrakker, hvis Andreas-krakken utrolig nok ikke passer din smak eller bak.