Alt i lær og skinn

laluna

Jeg kommer akkurat fra en usedvanlig hyggelig handleopplevelse i lærverkstedet La Luna, som jeg gjerne vil dele. (mer…)

Lag din egen meditasjonskrakk

meditasjonskrakk

En meditasjonskrakk er en enkel og effektiv mÃ¥te Ã¥ redusere presset fra vekten av overkroppen mot knær og ankler nÃ¥r du sitter i knelende stilling – sÃ¥kalt seiza – over lang tid. Og en slik krakk kan du lage selv pÃ¥ null komma nesten ikke no’ tid.

Uten krakk vil de fleste oppleve at blodsirkulasjonen i bena hemmes merkbart, med påfølgende prikking, smerter og etterhvert nummen følelse. (Gode muligheter for koldbrann hvis du holder ut riktig lenge!)

Seiza passer godt til blant annet zazen og annen meditasjon (samt Playstation-spilling foran tv’n!) Den kan med fordel benyttes dersom du synes at bena i kors på gulvet er i overkant uformelt og/eller at full lotus gjør inni h…. vondt.

Krakken avbildet ovenfor er min nybygde meditasjonskrakk – i all sin enkle wabi sabi’het. De to bitene er sammenføyd med treplugger – ikke noe spiker eller annet skrap.

Føl deg fri til å kopiere den. Her er arbeidstegningen:

arbeidstegning

Her kan du finne flere typer meditasjonskrakker, hvis Andreas-krakken utrolig nok ikke passer din smak eller bak.

Man kan drukne i overfloden

Jakten på gleden i de små ting handler vel så mye om ikke å jakte på glede i stadig nye ting.

Robert Powell skriver i Wabi Sabi Simple:

When some new item tempts you, remember the story of the Velveteen Rabbit. In the plethora of toys in a child’s room, Velveteen Rabbit learned from the old Skin Horse that what makes a toy real is being loved. Skin Horse had all his hair loved off, but he explained to Velveteen Rabbit that this made him real; he had the ongoing attention of the child. The Skin Horse is wabi sabi. And while it is not his wabi sabi quality that endeared him to the child, the child made him wabi sabi with his love.

Jakten på gleden i de små ting handler også om ikke å jakte på glede i stadig nye aktiviteter.

Rober Powell skriver videre:

Over time, we accumulate possessions, relationships, interests, extracurricular and after-hours duties, volunteer time, hobbies, social obligations, and even vacation expectations. Together they add up to overcommitment. Rather than letting any of these things go, releasing them for later enjoyment, we pick up new calendars, planners, and a Palm Pilot so that we can fit it all together. And our Palm Pilot acts like an accelerator, forcing us to pick up speed to keep up with all our commitments. Life seems too good to miss, and technology can help manage every moment. But at some point we realize we are missing moments, no matter how carefully we partition our schedules. We are missing lots of them, and the ones we are catching seem less and less meaningful. [...] Wabi sabi cannot endure under an onslaught of stimulants and stress hormones; it will grow inside you as you let go of the commitments that are not essential and focus on what is.