Walking in the wintermøkkaland

Jeg innser at snø er gøy for de iblant oss som liker å skli på måfå rundt omkring i marka iført trange klær og en kanne toddy dinglende på rævva. Det er velfortjent, folkelig og kjernesunn rekreasjon. Hurra for det, und so and so.

Men for de av oss som sklir omkring i nærmiljøet med et barn på armen, stelleveske om halsen og to bæreposer med mat er det ikke fullt så festlig. Det er i grunn ikke festlig i det hele tatt.

Tredje gangen en graver ut bilen på samme dag begynner en gjerne å tenke at livet trolig kan leves bedre et helt annet sted. Så også jeg.

Jeg har i det hele tatt fått mer enn nok snø for i år. Og neste år. Nå vil jeg ha vår, trallala vår, med sildring i bekk og fuglepip i li. Aaaah, vår.

Nuh, der altså, om jeg må be.

Og ta med et glass kald pils til terrassen i samme slengen. Nesten umulig å få med seg øl hjem fra butikken gjennom denne snøføyka.

P�sken er en dekorativ tid

Aaah, p�ske. Endel�se reportasjer i mediene om fjell, vidde, ski, bilk�, kaniner, p�skeegg, marsipan, appelsiner, kakao, gule gardiner, oppskrifter p� lam til middag, kriminalb�ker, Da Vinci-koden, kritikk av Da Vinci-koden, oppgitthet over kritikk av Da Vinci-koden, dokumentarer som fors�ker � avdekke feil og fakta i Da Vinci-koden, monopol, yatzy, h�respill i radio og en og annen reportasje om at det viser seg � v�re en myte at det er en myte at ingen egentlig drar til fjells i p�sken.

I min verden er ingen av disse elementene sv�rt fremtredende i p�sken, med ett, meget viktig unntak: p�skeegg.

Det finnes to varianter av p�skeegg i min verden:

1. P�skeegg med godter i.
2. P�skeeggeskall til � male p�.

Hver p�ske maler Julie og jeg hvert v�rt p�skeegg. Fra starten av denne tradisjonen klarte jeg � trumfe gjennom at vi skal ha ett tema for hvert �r. Forel�pig har vi hatt et geometrisk m�nster som fellesnevner for de ulike �renes produksjon. I fjor var det firkanter, �ret f�r var det prikker, �ret f�r der igjen var det magebelter og f�rste �ret var det ensfargede egg. I �r er det striper. Ettersom jeg f�ler meg litt gul og bl� for tiden tror jeg nok jeg kommer til � velge en kombinasjon av bl� striper og oker. Men man vet aldri helt sikkert f�r man sitter der, i sannhetens �yeblikk, med penselen i den ene h�nden og egget i den andre. Jeg mener, dette er ikke den type beslutning man skal ta lett p�. Jeg skal tross alt ogs� leve med egget fra 2005 resten av livet, i tillegg til de andre. Og n�r det er t�ffe valg p� gang, da kaller jeg inn magef�lelsen. Svikter aldri.

I tilknytning til eggmalingen spiser vi ogs� snop fra dinosauregg av papp. Det er en litt corny, men likefullt s�rdeles nytelsesrik tradisjon. Hvorfor godter smaker bedre n�r de serveres i egg av papp vet jeg riktignok ikke. Men ikke trenger jeg � vite det heller. Jeg kan rett og slett bare leve med at det er slik, no questions asked. (N�r jeg tenker meg om, s� forekommer det meg plutselig at “hvorfor” i det hele tatt er et ganske overvurdert sp�rsm�l. Hva skal vi egentlig med “hvorfor”? F�r vi noen gang et fullgodt svar p� det sp�rsm�let n�r vi stiller det? Jeg mener, “hvorfor” lever vi. liksom? Ville ikke vedda penger p� at det svaret dukker opp med det f�rste. Hvis du skj�nner hva jeg mener.)

N�vel. S� er julen omsider slutt. God p�ske.