Jeg innser at snø er gøy for de iblant oss som liker å skli på måfå rundt omkring i marka iført trange klær og en kanne toddy dinglende på rævva. Det er velfortjent, folkelig og kjernesunn rekreasjon. Hurra for det, und so and so.
Men for de av oss som sklir omkring i nærmiljøet med et barn på armen, stelleveske om halsen og to bæreposer med mat er det ikke fullt så festlig. Det er i grunn ikke festlig i det hele tatt.
Tredje gangen en graver ut bilen på samme dag begynner en gjerne å tenke at livet trolig kan leves bedre et helt annet sted. Så også jeg.
Jeg har i det hele tatt fått mer enn nok snø for i år. Og neste år. Nå vil jeg ha vår, trallala vår, med sildring i bekk og fuglepip i li. Aaaah, vår.
Nuh, der altså, om jeg må be.
Og ta med et glass kald pils til terrassen i samme slengen. Nesten umulig å få med seg øl hjem fra butikken gjennom denne snøføyka.
Etter en ukes ferie p� en solrik stein langt ute i havet føler jeg behov for å reflektere litt rundt jula og miljøet og været og sånn.
Snøfnuggets flukt
Snart er det jul. Det ser bare ikke sånn ut. Varmegrader og grønt gress i desember gir miljøbevegelsen rent vann på mølla, og vi kan la oss fortelle at verden kommer til å gå under. Den kjente astrokjendisen Stephen Hawking kunne nylig melde at vi før eller senere må finne oss andre planeter å bo på. Dessuten skal vi alle dø.
Men alt dette er lenge til. Julekvelden derimot, kommer som vanlig pÃ¥ kjerringa, hvilket vil si at den er her snart og før vi vet ordet av det. Og jul uten snø er som sommerferie uten sol – bortkastede penger. Mange er derfor sinte pÃ¥ juleværet.
Varmt i vannet
På Kanariøyene er det annerledes. Der er det sommerferie hele året, og hvis det mot formodning skulle bli gråvær kan man kjøpe en liter gin for 50 kroner. Til gjengjeld er springvannet enten dyrt eller udrikkelig. Riktignok holder springvannet EU-standard på fravær av bakterier, hvilket norsk springvann ikke alltid gjør. Men prisen er klorsmak fra helvete, og da foretrekker jeg den friske smaken av bakterier. Men samtidig er det veldig hyggelig med litt sol på nepa.
For min del kunne Norge godt ha tilstrebet Ã¥ bli litt mer Kanari. PÃ¥ mange omrÃ¥der er vi allerede godt pÃ¥ vei. Kanariøyene er fulle av nordmenn og svensker, og det er jo Norge ogsÃ¥. Dessverre er det alvorlig mangel pÃ¥ billig sprit her oppe. Og det er ikke akkurat sommervær hele Ã¥ret – ennÃ¥.
Godt er det, sier noen. Bare vent, sier miljøbevegelsen. Om noen år er det varmt overalt, og den nye Operaen vil ligge under vann. Den vil i så fall ikke være den eneste bygningen som gjør det. Og da er det kanskje greit at det er blitt litt varmere i været, ettersom mange av oss vil være veldig våte.
Alt g̴r til helvete Рfortsatt
I barndommen kunne alle nordmenn få i pose og sekk og bøtte og spann. Snø hver jul, solrike sommerdager og friskt vann i springen. Nå har vi omtrent bare springvannet igjen, og snart ikke det heller. I takt med at vi bytter ut olje og gass på havbunnen med aksjer i atomvåpen og andre hjerteløse forretningsvirksomheter blir friskheten i vannet stadig mer truet. Snart må vi kjøpe vannet vårt på flaske som alle andre. Heldigvis har vi råd til det.
Juletid i et av verdens rikeste land er i første rekke tid for julehandel. Og nordmenn er nesten like flinke til å shoppe som amerikanere. Dessuten holder billige varer fra fjern og nær konsumprisindeksen nede, slik at vi fortsatt har forholdsvis lav rente og dermed kan kjøpe stadig dyrere boliger.
De dyreste boligene ligger i strandkanten. Den som snart kommer til å være under vann. Hvis ikke det gir grunn til ettertanke så vet ikke jeg.
Ha en hjertevarmende julehandel. For de samvittighetsfulle kan jeg anbefale en pakke som piper.
Aah, sommer. Det flyelsmyke sommerregnet bærer endelig det tørre vÃ¥rstøvet og den beskjedne pollenplagen ømt og forsiktig ned i vÃ¥r kjære kommunes sinnrike kloakk- og avløpssystem, slik at vi – de joviale, men litt enfoldige innbyggerne i den søvnige, men svært bauhauspittoreske landsbyen Oslo – atter igjen kan trekke pusten dypt og inderlig der vi muntert hippetihopper avsted pÃ¥ fortauene mens vi synger til rytmen av forfriskende regndrÃ¥per i pannen. Falleri fallera, falleri fallera, falleri fallerifaenmegta. Smil og verden smiler til deg my ass. Sommeren suger – nei, vent. Sommeren spruter.
Fukt kommer i flere former, og sommeren er rik pÃ¥ dem alle. Det er riktignok ikke slik at det regner mer om sommeren enn ellers, men man legger sÃ¥ innmari mye mer merke til det nÃ¥r det regner om sommeren. Og grunnen til det er at man stort sett sitter ute et eller annet sted – ikke sjelden pÃ¥ en jobbsommerfest, familiefest, bryllupsfest, grillfest, eller hagefest – og prøver Ã¥ fÃ¥ i seg litt festvæske i form av utepils, utebrus, utekaffe eller utehvitvin, samtidig som man forsøker ø sole seg. Kombinasjonen kan nemlig gjøre en kledelig brun og underholdende beige pÃ¥ samme tid – hadde det altsÃ¥ ikke vært for at det tilsynelatende regner hele jævla tiden. Ikke bare hindrer det brunfarge for de bleke iblant oss, men det vanner faen meg ut hvitvinen ogsÃ¥.
NÃ¥ liker jeg forsÃ¥vidt ikke hvitvin noe særlig (med unntak av en tørr Riesling, kanskje, og muligens en fruktig Albariño), men man tager hva man bydes, og om sommeren bydes man av en eller annen merkelig grunn mye hvitvin (ofte akkompagnert av kokte reker – en rett hvis kulinariske gleder regelmessig overgÃ¥s av en veltygd tyggis).
Så der sitter man altså, et blekansikt med utvannet hvitvin i glasset og smakløs havtyggis på tallerkenen mens dråpene preller av pannen og spruter på brillene. Det er i slike øyeblikk man priser seg lykkelig over at man tross alt bor i en av verdens rikeste stater, med verdensrekord i pris på mat og vin og alt som er morsomt, med svensker som serverer, polakker som reparerer og sosialister som regjerer.
Men vann har vi ihvertfall nok av. Det kan komme godt med til vinteren, nÃ¥r noen “regner feil” pÃ¥ CO2-kvotene igjen og vÃ¥re venner i kraftselskapene kan Ã¥pne vannturbinkrana litt ekstra for Ã¥ servere subsidiert strøm til kraftkrevende industri som sysselsetter opptil flere fotballag i bedriftsidrettsserien pÃ¥ nordvestlandet. Hurra.
Når man tenker seg om er det ikke rart vi drikker (hvis man ser bort fra avgiftsnivået på alkohol, selvsagt).
Abonnér på Badekarmonologene via e-post eller RSS