En meditasjonskrakk er en enkel og effektiv mÃ¥te Ã¥ redusere presset fra vekten av overkroppen mot knær og ankler nÃ¥r du sitter i knelende stilling – sÃ¥kalt seiza – over lang tid. Og en slik krakk kan du lage selv pÃ¥ null komma nesten ikke no’ tid.
Uten krakk vil de fleste oppleve at blodsirkulasjonen i bena hemmes merkbart, med påfølgende prikking, smerter og etterhvert nummen følelse. (Gode muligheter for koldbrann hvis du holder ut riktig lenge!)
Seiza passer godt til blant annet zazen og annen meditasjon (samt Playstation-spilling foran tv’n!) Den kan med fordel benyttes dersom du synes at bena i kors på gulvet er i overkant uformelt og/eller at full lotus gjør inni h…. vondt.
Krakken avbildet ovenfor er min nybygde meditasjonskrakk – i all sin enkle wabi sabi’het. De to bitene er sammenføyd med treplugger – ikke noe spiker eller annet skrap.
Føl deg fri til å kopiere den. Her er arbeidstegningen:
Her kan du finne flere typer meditasjonskrakker, hvis Andreas-krakken utrolig nok ikke passer din smak eller bak.
Hvis meningen med livet er å leve blir det avgjørende å dyrke tilstedeværelse. Jo mer vi er oppmerksomt til stede, desto mer meningsfyllt blir livet.
Stoppe – puste inn – lytte – se – puste ut.
Hva sier du til en aktivitet som er morsom, gir finmotorisk trening, høyere konsentrasjons og koordinasjonsevne, fungerer flott som meditasjon og attpåtil er egnet til å imponere damer?
“Solgt!!”, sier jeg. Derfor har jeg i løpet av sommeren og høsten lært meg Ã¥… sjonglere.
Sjonglehehehereh?!
For mange (före detta jag inkluderad) er sjonglering synonymt med aktiviteter som trylling, korpsmusikk, data og politikk, hvilket vil si ååh-sååh-sjempesjedelig.
Men det viser seg at mange tar feil. Sjonglering har faktisk noe for seg. (Når det gjelder politikk og trylling er det ennå ikke avsagt dom, men ryktene tilsier tommelen ned.)
Uten adspredelse duger helten ikke
For meg har en kort sjongleringsøkt noen ganger om dagen blitt den perfekte minipausen på kontoret.
Fordelene er mange:
- bevegelse i stiv og rusten kontorkropp
- restartet blodsirkulasjon
- fokusere øynene på noe annet enn en skjerm
- full konsentrasjon om motorikk nullstiller en hjerne med språkoverdose
- redusert stress
- kompensering for ensidig tastatur- og musebelastning på hender og armer
Med en slik plussliste er jeg i stand til å se stort på at alle i min etasje på jobben nå er overbevist om at jeg fått en alvorlig ripe i harddisken.
Du kan også bli en sjonglør!
At jeg har klart det beviser at alle kan lære seg å sjonglere. Jo, du også.
Her er oppskriften:
- Sjonglering er lettest med myke, runde bønneposer (også kalt sjonglørballer). De kan f.eks. kjøpes her.
- Ta én ball i hver hånd. Beveg venstre arm mot sentrum av kroppen og kast ballen fra venstre til høyre hånd i en bue hvor ballen når sitt høyeste punkt omtrent rett foran nesa di.
- Umiddelbart etter at du har kastet den første ballen beveger du høyre arm mot sentrum av kroppen og kaster fra høyre til venstre hånd i en bue hvor ballen når sitt høyeste punkt omtrent foran nesa di.
- Fang så den første ballen med høyre hånd, og så den neste ballen med venstre hånd. Denne øvelsen bør du kunne gjennomføre uten vanskeligheter før du går videre
- Ta to baller i venstre hånd og en ball i høyre hånd. Beveg venstre arm mot sentrum av kroppen og kast den ene av de to ballene (den nærmest kroppen) fra venstre til høyre hånd og gjenta første øvelse.
- Men før du fanger ball nr. 2 med venstre hånd beveg venstre arm mot sentrum av kroppen og kast ball nr. 3 fra venstre til høyre hånd. Ikke tenk på å fange denne tredje ballen ennå, bare prøv å ende opp med en ball i hver hånd.
- Når du klarer denne øvelsen uten vanskeligheter kan du forsøke å fange ball nr. 3 i høyre hånd sammen med ball nr. 1.
- Siste trinn er bevege høyre arm mot sentrum av kroppen og hive ball nr. 1 over til venstre hånd. Sjonglering er å repetere hele denne øvelsen igjen og igjen.
- Til slutt: Gratulér deg selv med å ha mestret et sirkusnummer. Arnardo neste.
Abonnér på Badekarmonologene via e-post eller RSS