Når magen er i ulage og doskåla er ens nærmeste venn skal det mye til for å vekke matlysten til live. Selv livslysten er ikke hva den var for bare en dag siden. Men inntil en kaster håndkleet inn for godt må en jo ha næring. Derfor leter jeg etter ting som kanskje kan friste. Hva ville for eksempel en kattunge foreslått?
Færre mål, mer mening: Fra å ha vært en iherdig målsetter og målrettet arbeidsmaur har jeg nå tatt skjeen i en annen hånd. Nå konsentrerer jeg meg mer om opplevelse, mindre om oppnåelse. En liten, men avgjørende forskjell.
Produktivitetslitteraturen hevder hardnakket at man oppnår mer ved å sette seg mål fordi det fokuserer tanke og handling. Men er nå det nødvendigvis den beste medisin for et rikt liv? Mål og målsetting har nemlig også noen ulemper:
Kunstig og begrensende: Å definere et utvalg mål avgrenser tanke og handling.
Demotiverende: Når man ikke klarer målene sine er det unektelig skuffende. En følelse av å være mislykket kan raskt snike seg på.
Feil fokus: Ved å konsentrere seg om mål og målsetting gjøres fremtiden viktigere enn nuet. Det blir som å reise med Orientekspressen og bare konsentrere seg om å komme frem.
Blir aldri fornøyd: Noen mål nås, men neste skritt er jo å sette nye mål, komme seg videre. Man løper inn i solnedgangen som et esel med skyggelapper og en gulrot hengende i en snor foran øynene.
Her og nå
Tidløs visdom tilsier at livet leves i øyeblikket, og at man bør konsentrere seg å være tilstede i øyeblikket med hele sin bevissthet og alle sine sanser. Zen, und so and so.
Det betyr dog ikke at man skal oppgi alle forsøk på å styre livet i retning av hva en opplever som berikende. Men istedenfor å lå målene styre livet er det trolig bedre å lære seg kunsten å prioritere sin tid og sin oppmerksomhet, ikke om å oppnå noe spesielt, men å oppleve noe spesielt.
Der jeg før hadde målsetninger har jeg nå prioriterte aktiviteter og prioriterte mennesker.
Husk: Meningen med livet er å oppleve verden. Derfor bør opplevelse prioriteres foran oppnåelse. Synes jeg.
God natts søvn, varm havregrøt, en god klem, varm vind i håret, smil og ikke hjerteskjærende skrik når jeg leverer i barnehagen. Noen ganger stemmer alt.
Hvis jeg nÃ¥ bare kan finne en kopp kaffe et sted…
Abonnér på Badekarmonologene via e-post eller RSS