Etter den utsøkte gleden av å slå kona i Backgammon forleden har jeg blitt oppmerksom på at jeg de siste årene har spilt alt for lite brettspill. Det skal jeg endre på fremover, og her er hvorfor:
Historisk sus og tradisjonsvern
Brettspill er en tusen år gammel tradisjon. Backgammon, min favoritt, er et eldgammelt spill. Både de gamle grekerne og romerne spilte det, og det var et av de virkelig store spillene i middelalderen.
I middelalderen førte for øvrig kirken en lang og forgjeves kamp mot spillet (slik kirken i alle tider har hatt for vane å gjøre mot alt som er gøy). Men backgammon kunne ikke stoppes (i likhet med andre tradisjonsrike kirkelige kjernehatobjekter slik som hor, alkohol og matlyst).
Som begunstigede av denne flotte arven av trassig moro er det vår plikt å føre kunnskapen og gleden videre til neste generasjon av muntre syndere.
Snikende sosialt
Etter flere års ekteskap er det ikke lenger så lett å simulere interesse for hva min vakre kone har å si (jeg prioriterte jo utseende, i likhet med de fleste menn). Samtidig ønsker jeg at min kone skal ha det bra, og oppleve at hun blir lyttet til.
I en slik situasjon er brettspill fabelaktig. Mens min kone forteller meg om ditt og dall kan jeg trygt la ordene danse mykt forbi mens jeg avslappet kontemplerer spillets gang.
Sikre kilder har for øvrig gitt meg nyss om at dette fungerer godt også andre vei. (Unge A kan tidvis ha en tendens til å bable vel mye om begreper som web 2.0 og porteføljeavkastning.)
Trivelig tilfeldig
En av de tingene som gjør at jeg liker backgammon bedre enn for eksempel sjakk er at spillet involverer en viss grad av tilfeldighet (terningskast) i tillegg til ferdigheter. Dermed blir det ikke fullt så ødeleggende for humøret når man taper.
Den som tror at dette er et tåpelig poeng har ikke forsøkt å ha en hyggelig hyttetur med undertegnede etter et slag sjakk.
I sum
Backgammon anbefales.
Hva sier du til en aktivitet som er morsom, gir finmotorisk trening, høyere konsentrasjons og koordinasjonsevne, fungerer flott som meditasjon og attpåtil er egnet til å imponere damer?
“Solgt!!”, sier jeg. Derfor har jeg i løpet av sommeren og høsten lært meg Ã¥… sjonglere.
Sjonglehehehereh?!
For mange (före detta jag inkluderad) er sjonglering synonymt med aktiviteter som trylling, korpsmusikk, data og politikk, hvilket vil si ååh-sååh-sjempesjedelig.
Men det viser seg at mange tar feil. Sjonglering har faktisk noe for seg. (Når det gjelder politikk og trylling er det ennå ikke avsagt dom, men ryktene tilsier tommelen ned.)
Uten adspredelse duger helten ikke
For meg har en kort sjongleringsøkt noen ganger om dagen blitt den perfekte minipausen på kontoret.
Fordelene er mange:
- bevegelse i stiv og rusten kontorkropp
- restartet blodsirkulasjon
- fokusere øynene på noe annet enn en skjerm
- full konsentrasjon om motorikk nullstiller en hjerne med språkoverdose
- redusert stress
- kompensering for ensidig tastatur- og musebelastning på hender og armer
Med en slik plussliste er jeg i stand til å se stort på at alle i min etasje på jobben nå er overbevist om at jeg fått en alvorlig ripe i harddisken.
Du kan også bli en sjonglør!
At jeg har klart det beviser at alle kan lære seg å sjonglere. Jo, du også.
Her er oppskriften:
- Sjonglering er lettest med myke, runde bønneposer (også kalt sjonglørballer). De kan f.eks. kjøpes her.
- Ta én ball i hver hånd. Beveg venstre arm mot sentrum av kroppen og kast ballen fra venstre til høyre hånd i en bue hvor ballen når sitt høyeste punkt omtrent rett foran nesa di.
- Umiddelbart etter at du har kastet den første ballen beveger du høyre arm mot sentrum av kroppen og kaster fra høyre til venstre hånd i en bue hvor ballen når sitt høyeste punkt omtrent foran nesa di.
- Fang så den første ballen med høyre hånd, og så den neste ballen med venstre hånd. Denne øvelsen bør du kunne gjennomføre uten vanskeligheter før du går videre
- Ta to baller i venstre hånd og en ball i høyre hånd. Beveg venstre arm mot sentrum av kroppen og kast den ene av de to ballene (den nærmest kroppen) fra venstre til høyre hånd og gjenta første øvelse.
- Men før du fanger ball nr. 2 med venstre hånd beveg venstre arm mot sentrum av kroppen og kast ball nr. 3 fra venstre til høyre hånd. Ikke tenk på å fange denne tredje ballen ennå, bare prøv å ende opp med en ball i hver hånd.
- Når du klarer denne øvelsen uten vanskeligheter kan du forsøke å fange ball nr. 3 i høyre hånd sammen med ball nr. 1.
- Siste trinn er bevege høyre arm mot sentrum av kroppen og hive ball nr. 1 over til venstre hånd. Sjonglering er å repetere hele denne øvelsen igjen og igjen.
- Til slutt: Gratulér deg selv med å ha mestret et sirkusnummer. Arnardo neste.
Abonnér på Badekarmonologene via e-post eller RSS