I tilknytning til at min kjernefamilie og jeg nylig har flyttet noen steinkast over en hævv og ned i en dump har vi også fått nytt nærpostkontor. Det var en strek i regningen.
NÃ¥rpostkontoret er dessverre et vanlig postkontor.
Jeg har registrert at mange går i mot planene om å erstatte vanlige postkontor med post-i-butikk-løsninger. Disse personer må etter mitt skjønn ha fått seg en smell. Søk hjelp.
Den største forskjellen på postkontor og post-i-butikk er at det ene er noe som er stengt og det andre er noe som er åpent. Mitt gamle postkontor (post-i-butikk) var åpent fra 9 til 21, lokalisert lett tilgjengelig der jeg handler, og betjent av hyggelige folk både vinter og vår.
Mitt nye nærpostkontor er åpent fra 9 til 17, og ikke i nærheten av noe annet interessant. Betjeningen har jeg dog aldri møtt. Forutsetningen for å møte betjeningen er nemlig at stedet jeg skal hente bøkene fra Amazon og silkebokserne fra Lands End faktisk er åpent på et tidspunkt da jeg ikke sitter på jobb.
No can do
“Det kan ikke vi hjelpe deg med,” sier Postens kundeservice.
“Kan jeg bytte nærpostkontor tilbake til det jeg hadde før, da? Det ligger jo ikke sÃ¥ mye lengre unna, og har den positive egenskapen at det faktisk er Ã¥pent pÃ¥ tidspunkt da jeg befinner meg i mitt sÃ¥kalte næromrÃ¥de,” sier jeg med den myke stemmen min.
“Nei, det gÃ¥r dessverre ikke Ã¥ bytte nærpostkontor. Vi har ikke systemer for det. For tiden er det noen store bedrifter som har fÃ¥tt tilbud om en prøveordning hvor de kan velge postkontor for sine kunder, men da mÃ¥ de jo føre opp to adresser, og dette er ikke noe vi tilbyr til alle,” sier kundeservice.
“SÃ¥ da mÃ¥ jeg opprette en postboks eller noe for Ã¥ fÃ¥ hentet posten min da, eller?” spør jeg tynt.
“Ja, det kan du gjøre, men da fÃ¥r du ikke melding i postkassen om at du har fÃ¥tt post, sÃ¥ du mÃ¥ sjekke selv jevnlig,” sier kundeservice.
“Hvor mye koster hjemlevering pÃ¥ kvelden da?” spør jeg til slutt.
“Det koster 80 kroner,” sier kundeservice.
“Takk for hjelpen, men nei takk,” avslutter jeg.
Pussig at det skal koste mer å levere en postpakke enn det koster å levere en rykende varm pizza, tenker jeg i mitt stille sinn. Kanskje en utappet mulighet for pizzabudene?
Viktig melding til julenissen og alle kjente
I lys av den siste tidens utvikling på postfronten erklærer jeg meg herved utilgjengelig for post utover brevs størrelse.
I den grad pakker av slik størrelse ønskes overlevert kan den sendes med bud eller via post til mitt arbeidssted. Sendes slikt til min privatadresse vil pakken mest sannsynlig forbli uhentet grunnet fast ansettelse i heltidsstilling. Melding slutt.
Kommunikasjonsforum kan melde at ledelsesprofessor Robert Sutton ved Stanford-universitetet i California har grunnforsket litt på rævhøl i arbeidslivssammenheng.
I boken "The No Asshole Rule" lærer han oss å identifisere og eliminere rævhølene i hverdagen for å skape et bedre arbeidsliv.
Identifisere
Ifølge Sutton er det 12 trekk som kjennetegner et rævhøl i vitenskapelig forstand:
- Personlige fornærmelser
- Invadering av personlig rom
- Uoppfordret fysisk kontakt
- Trusler og skremsler, både verbalt og non-verbalt
- Sarkasme brukes for å håne og fornærme
- Mobbing via e-post
- Ydmykelser og detronisering av andres status
- Irettesettelser i andres nærvær
- Grove avbrytelser
- Nedverdigende blikk
- Overfall i enerom
- Usynliggjøring
Reparere
Sutton lanserer samtidig et 12-trinnsprogram for å eliminere de negative effektene av rævhøleri:
- Opplys tydelig at det gjelder nulltoleranse for rævhøleri på arbeidsplassen og gå foran med et godt eksempel
- Gjør regler, herunder nulltoleranseregelen overfor rævhøl, til et sentralt element i rutiner for ansettelser og oppsigelser
- Bruk også reglene overfor kunder, leverandører og samarbeidspartnere
- Klargjør for alle på arbeidsplassen at nulltoleranse gjelder i enhver sammenheng og på ethvert nivå i virksomheten
- Utelat rævhøl fra ansettelsesprosesser. Rævhøl har nemlig en tendens til å ansette andre rævhøl.
- Bli kvitt rævhøl så fort som mulig
- Betrakt et rævhøl som en dysfunksjonell medarbeider, selv om prestasjoner på enkelte områder er gode
- Gi ingen anledning til å misbruke makt eller status på arbeidsplassen
- Lær medarbeiderne å håndtere konflikter på en konstruktiv måte
- Vær oppmerksom på omgangsform og handlingsmønstre i virksomheten
- Lær medarbeiderne å argumentere og kjempe for sitt syn uten å rakke ned på andre
- Gjennomfør nulltoleranse både i stort og smått, fra kaffetrakter til styrerom
Så da er det bare å gå i gang. Skap forandring der det trengs.
Likelønnskommisjonen presenterte i dag et forslag om å endre fødselspermisjonsreglene:
- Vi foreslår at en tredel reserveres for mor, en tredel reserveres for far og at man kan dele eller forvalte den siste delen fritt, sier kommisjonsleder Anne Enger til NRK.
Dette er et utmerket forslag.
Høyre fomler med prinsippene
Erna Solberg i Høyre vil kjempe imot forslaget, som hun mener svekker familienes frihet.
- Dette samfunnet skal være til for at vi også kan leve sammen med barna våre, og ikke bare være likestillingsidealer. Likeverd dreier seg om å gi valgfrihet til familiene til å bestemme hva de selv ønsker, sier Solberg.
Dette er en meningsløs uttalelse.
Fødselspermisjon dreier seg ikke om å tilby folk valgfrihet. Fødselspermisjon er en rettighet man har hvis man velger å få barn. Valget om å benytte denne rettigheten tar man helt selv.
Fødselspermisjon dreier seg om å skape et lovbeskyttet rom i hverdagen for en bestemt type livsutfoldelse – å være sammen med sitt nyfødte barn.
Grunnen til at fellesskapet trenger å lovbeskytte dette livsrommet er at det ville vært svært kostbart og personlig belastende å realisere det på eget initiativ.
Far har en like selvfølgelig rett som mor til å være sammen med sitt nyfødte barn. Derfor er det bare rett og rimelig at fars rettigheter sikres på samme måte som mors rettigheter sikres – gjennom en reservert del av permisjonen.
Mine høyst uvitenskapelige undersøkelser tyder på at en viktig hindring for mange menn som ønsker å ta ut fødselspermisjon er BARNEMORENS sterke ønske om å ha permisjonstiden for seg selv.
Men uansett hvilke motkrefter man står overfor ivaretar Likelønnskommisjonens forslag fars interesser på en balansert måte ved å tilby ham et rom han ikke trenger å kjempe for overfor mor, arbeidsgiver og forsteinede kjønnsrollemønstre.
Forøvrig sikres mor nøyaktig det samme rommet. Dét er likeverd.
Forslaget støttes herved helhjertet.
OPPDATERING (27.2.2008): Janne Stigen Drangsholt har skrevet en kommentar i Aftenposten hvor hun trekker frem det samme poenget.
Hun skriver blant annet:
Samme dag som Likelønnskommisjonen kom med sin anbefaling ble det offentliggjort en undersøkelse som viser at kvinner forventer at menn skal være forsørgere i familien.
En god del kvinner vil at mennene skal tjene mest, noe som føles som et utilbørlig press på menn som kunne tenke seg å ta deltidsarbeid. På samme måte er det mange kvinner som stiller seg negative til tredelt fødselspermisjon, fordi de mener at barn har best av å være sammen med mor i denne første perioden av livet.
Dette er også et syn som i stor grad innprentes kvinnen gjennom brosjyrer, nettsteder og bøker om svangerskap, som fremhever kvinnens intuitive omsorgsegenskaper og mannens manglende forståelse av den biologiske prosessen.
På samme måte som kvinners rett til permisjon måtte bli lovregulert for å få frihet fra arbeidsgivers press, må mannens rett bli løsrevet fra kvinnens velvilje.
Bare gjennom praktiske reformer kan både kvinner og menn frigjøres fra fastgrodde forestillinger om hva det vil si å være mor og far.