Alenetid schmalenetid

Til nattens endeKveldt to i denne sommerens modige initiativ for å vinne tilbake kontrollen over meg selv og min tilværelse: Savner kona.

Hva er det jeg egentlig har det så travelt med å oppnå?

Det er kanskje slik at produktiviteten øker om natten. Hovedsaklig er dette grunnet mye fred og ro. (Med et uforglemmelig og dessverre regelmessig unntak for russetiden i mai for de av oss som har den tvilsomme glede av å bo i nærheten av en videregående skole.)

Men selv om produktiviteten øker så vil en skarp leser som deg ha observert at det er lite som tyder på at selvinnsikten øker tilsvarende.

Eller…?

Her sitter jeg med kalde tær og tørre øyne og forsøker å ta meg sammen/samle meg selv/stramme meg opp. Samtidig ligger min skjønne kone alene i sengen vår og sover etter beste evne uten mine forsøksvis beroligende armer…

Tror jeg går og legger meg.

Legg inn en kommentar