Monthly Archives: November 2012

Hei hvor det går (for noen ihvertfall)

20121127-224951.jpg

De av oss som følger Ig Nobel Awards kan lett falle i den tro at løpet er kjørt for vitenskapen (for ikke å snakke om hva Darwin Awards gjør for troen på menneskehetens fremtid). Men så plutselig glimtes det til, og optimismen gjenfødes i våre sinn.

Siste tilskudd på listen over oppløftende oppfinnelser er en orgasmespray for kvinner som inntas via nesen.

Ta den, alle dere som trodde hjernen var menneskets viktigste erogene sone!

Jeg går glatt ut fra at vi nå endelig kan legge alt som lukter av forspill bak oss en gang for alle.

Merkevarejournalistikk

Begrepet “Brand Journalism” brer om seg, og nylig har vi fått flere interessante eksempler på hvordan god merkevarejournalistikk kan arte seg.

Seattle Police Departments såkalte “blotter writer” (politijournal-skribent) oppnådde nylig internasjonal berømmelse da han skrev en informativ artikkel om Washington States nylig vedtatte legalisering av marijuana.

Artikkelen beskrives som et lysende eksempel på konstruktiv merkevarejournalistikk, der en organisasjon selv bruker medienes virkemidler for å nå ut til sine interessenter med viktig og relevant informasjon.

Et annet eksempel som nylig ble lansert er Coca-Colas nye nettside Coca-Cola Journey. Dette nettstedet vil by på artikler om helse, sport, miljø og underholdning – og er organisert og utformet som et høykvalitetsmagasin for å appellere direkte til Coca-Colas kunder.

Hva er vitsen?
Poenget med begge disse initiativene – og all annen merkevarejournalistikk – er å bidra til at historien om merkevaren og organisasjonen blir fortalt og viderefortalt til stadig flere.

Historiefortelling er helt sentralt i denne sammenhengen, fordi dette er en avgjørende faktor for å bli hørt og husket:

  • Historiefortelling har utviklet seg gjennom tusenvis av år til å bli det overlegent beste formatet for deling og bevaring av informasjon.
  • Fortellinger engasjerer oss ved å aktivere følelsesregisteret vårt (førstelinjen i alle menneskers informasjonsbearbeiding).
  • Fortellinger opplyser og tydeliggjør komplisert informasjon ved å skape og benytte bilder (metaforer og illustrasjoner).

Hva er en god historie?
En god historie kjennetegnes ved at den:

  • Tegner minneverdige bilder av begivenheter og fakta (show, don’t tell – bruker aktivt språk – lar publikum se det hele for seg i sitt indre øye)
  • Lar publikum identifisere seg med en aktiv aktør i fortellingen
  • Bruker dramaturgiske grep for å skape en konflikt som forløses i løpet av historien

Hvordan lykkes med historiefortelling?
Jeg jobber for tiden med å utvikle historiefortelling hos min arbeidsgiver, og i dette arbeidet har jeg festet meg ved følgende suksessfaktorer:

  • Viljen: En organisasjon kan ikke tvinges til å fortelle gode historier. Det må være en erkjennelse av at dette er viktig (og helst; morsomt) i alle involverte ledd, fra ledelsen som setter av ressurser til fotfolket som bringer historiene frem til publikum. Denne erkjennelsen kommer dog ikke rekende på en fjøl, men må kultiveres frem over tid av ildsjeler i organisasjonen.
  • Visjonen: Organisasjoner forteller ikke historier bare for moro skyld. Det er avgjørende å ha målet med historiefortellingen klart for seg, slik at en ikke havner på ville veier. Naturlige mål er for eksempel at flere blir kjent med deg og det du gjør, får et nærere forhold til deg og styrkes i troen på at du kommer til å levere hva du lover.
  • Veien: Gode historier oppstår ikke av seg selv. For å gjøre et merkbart inntrykk på omgivelsene må man organisere historiefortellingen slik at den gir et jevnt utputt av høy kvalitet. Dette er ikke trivielt. Min anbefaling er å lære av medieorganisasjonene. De har jobbet med denne problemstillingen i over 100 år, og alle sammen har organisert seg etter redaksjonsmodellen. Jeg skrev siviloppgave om denne litt spesielle organisasjonsformen, og det er mange fallgruver her. Søk derfor hjelp fra folk som har vært ute i vinternatten før.

Jobb for livet

work-in-progress

Forskjellen på en god og en dårlig jobb er ikke veldig hokus pokus.

Lucy Kellaways tørrvittige observasjoner og refleksjoner om arbeidslivet er en god kilde til underholdning og visdom. Denne gang merket jeg meg hennes sjekkliste for å avgjøre om man har en god jobb eller ei:

  • Folk er hyggelige, og sier noen ganger takk
  • Arbeidet er ofte interessant og arbeidsoppgavene relativt varierte
  • Det er mer enn nok å gjøre, men ikke overveldende mye

Kellaway gjentar også den eviggrønne nøkkelen til et lykkelig liv, både på og utenfor jobben: Ha rimelige (les: temmelig lave) forventninger.