Månedlige arkiver: januar 2010

10 regler for kvinner om menn

sinnamann

Til tross for at mange menn åpenbart sliter med diffuse kjønnsroller og at det kan være svært farlig å komme på kant med kvinner i disse tider synes jeg likevel det er på sin plass at vi menn, ved inngangen til et nytt tiår, etablerer noen lettfattelige huskeregler for det annet kjønn fremover. Nå har vi vel strengt tatt hatt uklar kommunikasjon noen hundre tiår lenger enn nødvendig, eller hva?

I den anledning har jeg blitt inspirert av “The Guy’s rules” og laget en bearbeidet og norsk versjon av gutteregler som jenter bør ta til etterretning:

  • Hvis det klør, blir det klødd, når det klør. Ikke så snart vi har et øyeblikk alene, eller middagsgjestene ser en annen vei.
  • Hvis dere ønsker dere noe så be om det. Antydninger og hentydninger er litt for vagt for oss. Ingenting bør anses som opplagt, åpenbart, selvsagt eller innlysende. Aldri.
  • Menn kan ikke lese tanker. Nei, det er ikke noe vi unnlater å gjøre for å plage andre. Nei, evnen lar seg ikke trene opp over tid. Ja, det er jævlig synd, synes vi også.
  • Vi har erfart at det straffer seg å ha tydelige meninger om hva dere har på dere. Derfor har vi heller U-tydelige meninger om hva dere har på dere, slik som at vi liker begge antrekk like godt.
  • Selv om vi har sagt noe tidligere, så gjelder det ikke lenger. Alt vi sier slutter å gjelde så fort vi har glemt at vi har sagt det (hvilket tar alt fra 1 minutt til en eller annen gang neste uke).
  • Dere kan enten be oss om å gjøre noe for dere, eller dere kan forklare hvordan dere ville ha gjort noe. Dere kan ikke gjøre begge deler.
  • Gråting er utpressing.
  • Hvis vi svarer at ingenting er i veien, så betyr det at vi vil være i fred fordi det er noe i veien. Hvis dere svarer at ingenting er i veien, så tolker vi det som at dere vil være i fred fordi det er noe i veien. Og da lar vi dere være i fred fordi vi tror det er noe i veien.
  • Hvis dere lurer på hva vi tenker på og vi svarer “ikkeno’ spesielt” så betyr det at vi dagdrømmer om hvordan livet ville vært hvis vi hadde ubegrenset tilgang til penger og våpen.
  • Vi kan gå med på å spille romantiske gentlemen hvis dere går med på å spille nymfomane strippere.
  • Og bare så dere vet det: Vi plages ikke av å måtte sove på sofaen. Det er nærmere kjøleskapet, med utsikt til tv og fritt for folk som sukker irritert når vi klør.

Pappaperm virker

Family Guy

Dagens Næringsliv rapporterer om en undersøkelse som indikerer at fedrekvoten virker etter intensjonen.

Intervjuobjekt Ole Christian Bech-Moen opplever også at tre måneders pappapermen har gitt ham mulighet til å ta mer selvstendig ansvar for barna. Han rapporterer i tillegg at de sterkeste reaksjonene han har fått på pappapermen ikke har kommet fra arbeidsgiver, men fra kvinner som er overrasket over at kona har “gitt fra seg” en del av permisjonen.

Mine erfaringer etter seks måneders pappaperm er nøyaktig de samme.

Pappapermen var avgjørende for at jeg skulle få en forsørgerrolle som var uavhengig av kona, ta selvstendige beslutninger om hva som var i min datters beste interesse og demonstrere at min måte å gjøre ting på også fungerer fint. Mønstre og vaner etableres tidlig, og derfor er det også viktig for meg som far å komme på banen så tidlig som mulig og bygge selvstendige erfaringer og oppfatninger. Hvis all permisjon var forbeholdt mor vil ikke far få tilsvarende anledning til å være alene med barnet og knytte selvstendige bånd.

Og hvis fordelingen av permisjon var 100 prosent frivillig ville terskelen for far til å ta en merkbar andel av permen bli altfor høy:

  1. Førstegangspermisjon er ukjent og utrygt for alle (både kvinner og menn), men de fleste menn får trolig vesentlig mindre støtte fra eget nettverk enn kvinnen får fra sitt
  2. Det ville mest sannsynlig vært færre andre fedre som tok perm samtidig, og barselsgrupper for menn er vanskelig nok å få til slik det er nå
  3. Flertallet av omsorgspersonell på helsestasjon og andre steder er kvinner, så det er p.t. lite forståelse og fellesskap å hente der
  4. Eventuell kamp mot mors og mors kvinnenettverks holdninger ville trolig måtte kjempes alene, om man i det hele tatt orket å ta opp kampen
  5. Den tradisjonelle mannsrollen er ikke giret for omsorg, men matjakt, husbygging og forsvar (i overført betydning), og det er derfor vanskelig å finne rollemodeller man kan identifisere seg med
  6. Arbeidsgiver ville trolig blitt mer overrasket over de fedrene som tok perm, og mange fedre vegrer seg nok i utgangspunktet fra å være borte fra jobben (se punktet over)

Jeg har selv opplevd reaksjoner fra kvinner som er nærmest sjokkert over at min kjære kone har “gitt fra seg” så mye som seks måneder permisjon. Min erfaring tilsier at mange kvinner betrakter fødselspermisjonen som “sin”, til tross for at den like gjerne kan deles likt, slik jeg og min kone gjorde.

Derfor trenger vi obligatorisk fedrekvote. Den åpner en dør inn til en ny verden for mange menn, og det er en verden de mest sannsynlig vil ha stor glede av å være en del av når de oppdager at de kan være en del av den på egne premisser (ikke bare som assistent for barnas mor).

Min egen erfaring med pappaperm var at det ikke var noen dans på roser. Som hjemmefar er man mye alene i permisjonstiden, og jeg synes det var veldig vanskelig å aktivisere meg selv og datteren min daglig over så lang tid. Jeg var mye trøtt og sliten, følte meg tilsidesatt og rådvill.

Men det var selvfølgelig mange morsomme dager også, og den viktigste effekten for meg var at jeg nå har mer selvtillit og trygghet i omsorgen for datteren min. Jeg vet hva hun trenger, jeg skjønner hva hun mener når hun peker på ting og roper, jeg kan høre og se forskjell på trøtt og sulten gråt, og for datteren min er det like naturlig at det er pappa som fikser noe som at det er mamma.

Min kone og jeg deler ansvaret for datteren vår likt. Hvis jeg leverer i barnehagen, henter hun – og omvendt. Den som ikke har hjulpet datteren vår med å lage middag, hjelper henne med å rydde av etter middagen. Annenhver gang er det min tur til å skifte bleie. Jeg handler all maten, mens kona vasker alle klærne. Jeg vasker kjøkkenet, og kona vasker badet osv. (Tit-for-tat-strategien har vi lært fra spillteori, og tag-teaming har vi lært fra fribryting.)

Men jeg hadde ikke kunnet høste disse erfaringene om det ikke var for min kjære kones velvilje og svært positiv støtte fra familie og arbeidsgiver. Ikke alle menn kan regne med tilsvarende velvilje fra sin kone og sine omgivelser, men de fortjener likevel en mulighet til å høste de samme erfaringene. Fellesskapet bidrar til det ved å utvide fedrekvoten.

Vær tilstede der du er

slappa

Færre mål, mer mening: Fra å ha vært en iherdig målsetter og målrettet arbeidsmaur har jeg nå tatt skjeen i en annen hånd. Nå konsentrerer jeg meg mer om opplevelse, mindre om oppnåelse. En liten, men avgjørende forskjell.

Produktivitetslitteraturen hevder hardnakket at man oppnår mer ved å sette seg mål fordi det fokuserer tanke og handling. Men er nå det nødvendigvis den beste medisin for et rikt liv? Mål og målsetting har nemlig også noen ulemper:

Kunstig og begrensende: Å definere et utvalg mål avgrenser tanke og handling.

Demotiverende: Når man ikke klarer målene sine er det unektelig skuffende. En følelse av å være mislykket kan raskt snike seg på.

Feil fokus: Ved å konsentrere seg om mål og målsetting gjøres fremtiden viktigere enn nuet. Det blir som å reise med Orientekspressen og bare konsentrere seg om å komme frem.

Blir aldri fornøyd: Noen mål nås, men neste skritt er jo å sette nye mål, komme seg videre. Man løper inn i solnedgangen som et esel med skyggelapper og en gulrot hengende i en snor foran øynene.

Her og nå
Tidløs visdom tilsier at livet leves i øyeblikket, og at man bør konsentrere seg å være tilstede i øyeblikket med hele sin bevissthet og alle sine sanser. Zen, und so and so.

Det betyr dog ikke at man skal oppgi alle forsøk på å styre livet i retning av hva en opplever som berikende. Men istedenfor å lå målene styre livet er det trolig bedre å lære seg kunsten å prioritere sin tid og sin oppmerksomhet, ikke om å opp noe spesielt, men å opplevenoe spesielt.

Der jeg før hadde målsetninger har jeg nå prioriterte aktiviteter og prioriterte mennesker.

Husk: Meningen med livet er å oppleve verden. Derfor bør opplevelse prioriteres foran oppnåelse. Synes jeg.