Månedlige arkiver: november 2009

Dumme dumme pappa dummen

Fedre kan være fryktelig tungnemme iblant. I hvert fall Lilli sin. Faren hennes er så frekk og dum at han våger å legge henne når hun er trøtt midt på dagen. Og det selv om hun IKKE VIL og tydelig sier fra med å vifte med armene, skrike av full hals, trampe i madrassen og kyle smokken i veggen med et smell!

Lilli ble så oppgitt over denne sjokkerende mangel på empati og forståelse at hun sovnet.

Selvsagt er norske kvinner vakrest

Nettstedet beautifulpeople.com har ifølge Reuters erklært at norske kvinner er verdens vakreste ettersom norske kvinner har høyest akseptratio på nettstedet som bare slipper inn vakre folk. Vurderingen av hvem som er vakre nok gjøres av brukerne i fellesskap gjennom avstemming.

Til det kan man bare tilføye: Velkommen etter.

Norske kvinner er definitivt verdens vakreste, og det er verken nytt eller tilfeldig. Norske menns forfedre kidnappet nemlig bare de vakreste formødrene fra fjern og nær under de årlige vikingtoktene før i tiden (historiens svar på speeddating). Dette høster norske menn av i dag fruktene av hver dag; hjemme, på gaten, på jobben, ja, på alle kanter.

Vakre kvinner er sågar Norges viktigste naturressurs, med olje som nummer to, fjord og fjell og vannkraft med fisk i som nummer tre, og norske menns forbløffende evne til å lure de vakre kvinnene til å få barn med dem som nummer fire.

Og dette er ikke bare løst snakk. Jeg har nemlig et behagelig håndfast bevis: Bildet under viser verdens vakreste kvinne (Julie) sammen med verdens vakreste drink (Dry Martini) på verdens vakreste sted (Hvaler) nesten 9 måneder før verdens vakreste jentebaby (Inger Lilli) ramlet i hodet på oss begge. I rest my case.

julieogmartini

Gørr in the system

gorr

Lilli og faren hennes gjennomgår for tiden en langsom, pinefull og naturlig vaksinasjon mot en eller annen influensa. Det er verken morsomt eller lærerikt.

Da Lilli ble influensasyk i forrige uke syntes jeg veldig synd på henne. Hun var som en liten fugl med brukket vinge, lå stille i armkroken min og tittet rundt seg med store, blanke øyne. 40 grader feber. Hun hadde ikke lyst på annet enn smokk og kos. Hjerteskjærende.

Så ble jeg selv syk. Og nå synes jeg enda mer synd på Lilli. Tenk at hun faktisk hadde det SÅ ille. I tillegg synes jeg nå også synd på meg selv.

Byrder og bekymringer må stables i høyden her altså, og medisiner og nesefiller balanseres på toppen.

Er dessuten blitt veldig fintfølende. Begynner nesten selv å gråte når Lilli gråter (stereotuting med raspestemmer). Tåler ikke å se tv-programmer der folk ikke er snille mot hverandre. Tåler ikke lese aviser (det har jeg forsåvidt aldri gjort). Redd for mørket. Redd for lyset. Redd for å komme borti ting med huden (vondt).

I det hele tatt: pbpbpbpbpb!