Månedlige arkiver: september 2008

Ond pappa – del 1

ondpappa

Datteren min er så søt når hun er sinna at jeg ikke kan annet enn le. Jeg prøver virkelig å føle med henne, men svært ofte sliter jeg med å se at noe er galt.

Inger Lilli kan på et mikrosekund gå fra å være blid som smør og smile fra øre til øre med vidåpne glade øyne – til å bli illsint med kjempeunderleppe, tomathode og knyttede never. Jeg har vanskelig for å forstå at jeg kan gjøre så mye galt på den korte tiden.

Men det kan jeg, viser det seg. Og til tross for at jeg burde skamme meg, sitter jeg der og ler.

Tsk tsk tsk.

Reaksjoner på pappaperm – en anekdote

babyjobb

Lys i mørket: Ikke alle blir møtt med sjokk og skuffelse når de rapporterer til jobben om familieforøkning.

ABC Nyheter kan i dag melde at norske sjefer blir overrasket når medarbeidere blir gravide eller ber om utvidet pappapermisjon, ifølge en ny studie fra Arbeidsforskningsinstituttet.

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfelt trekker frem behovet for en holdningsendring i arbeidslivet for å holde på «de beste» arbeidstakerne.

Jeg finner ingen grunn til å tvile på studien eller kritisere ministerens oppfordring, men føler likevel et behov for å fortelle min egen historie – som heldigvis går fullstendig på tvers av studiens resultater.

Konstruktiv arbeidsgiver
Da min kone ble gravid ble vi raskt enige om å dele fødselspermisjonen i to. Jeg må innrømme at jeg gruet meg for å formidle denne beslutningen til arbeidsgiver.

Jeg jobber i en liten og spesialisert organisasjon. En permisjon på et halvt år er vanskelig å fylle med vikarer, og når nær 25 prosent av arbeidsstyrken forsvinner merkes det godt i hverdagen.

Min arbeidsgiver (og mine kolleger) håndterte dette på en forbilledlig måte, til min store glede.

Et år før permisjonen skal starte hadde jeg første koordineringssamtale med arbeidsgiver. Vi gikk gjennom mine arbeidsoppgaver og ansvarsområder, og diskuterte fordeling og prioritering av oppgavene på interne og eksterne ressurser.

Fleksibel arbeidsgiver
Jeg har svært gunstige økonomiske betingelser i permisjonen, og på eget ønske fikk jeg også opsjon på å delta på de ukentlige stabsmøtene, og komme med innspill og vurderinger i forhold til konkrete tiltak under permisjonstiden. Eventuelle bidrag i så måte vil øke lengden på permisjonen tilsvarende, i henhold til NAVs regler. I praksis innebærer dette en stor grad av fleksibilitet som gavner både meg og arbeidsgiver.

Opsjonen på å delta under permisjon er viktig for meg, delvis fordi jeg er litt bekymret for å bli helt isolert i «babyland» under permisjonen, og delvis fordi jeg liker arbeidsoppgavene mine og arbeidsfelleskapet meget godt og derfor ikke vil være det foruten.

Omsorgsfull arbeidsplass
Etter at min datter Inger Lilli ble født i juni har jeg til tider opplevd min arbeidsgiver og mine kolleger som mer vare på min velferd som nybakt far enn jeg selv har vært. Det gjør tilværelsen som nybakt pappa ekstra hyggelig.

Hvorvidt undertegnede er blant «mange av de beste» må være opp til andre å vurdere. (For undertegnede føles karakteristikken fremmed og lite treffende, men riktignok kan jeg sjonglere og tygge tyggegummi mens jeg leser e-post. Meg bekjent er det ikke mange andre som topper den.)

Jeg føler meg uansett særdeles priviligert. Min arbeidsgiver har dessuten skaffet seg en meget lojal og dedikert arbeidstaker som følge av måten ankomsten av mitt førstefødte barn ble håndtert på.