Monthly Archives: oktober 2007

Satse p

Fant denne videoen via Jonblogg. Den er godt tenkt, godt fremført og med et viktig budskap. Fortell andre om den.

På Badekarmonologenes søsterblogg, Mediefunderinger, har vi en egen miljøkampanje gående: Tenk miljø. Si opp papiravisen i dag før den kveler planeten med tant og fjas. Les nyheter og delta i samfunnsdebatten på nettet istedet.

Hater du rotet til de du bor sammen med?

Uryddig

Erin Doland har skrevet en tankevekkende artikkel i bloggen Unclutterer. Den handler om ulike holdninger til å rydde i hjemmet. Det har jeg tenkt litt på i det siste også. Men jeg har ikke tenkt så smart som Erin og typen hennes gjorde.

Erin og mannen var i utakt om hvordan de skulle ha det i hjemmet sitt. Mannen var i ferd med å miste vettet av alt rotet, og Erin ville ha et større hus å stappe ting inn i.

Løsningen kom etter at de satte seg ned og skrev to lister hver: En liste hvor de beskrev hvordan de ønsket at huset skulle være med hensyn til rot/rydd-balanse. En annen liste hvor de beskrev hvordan de selv bidro til å realisere dette idealet.

Utfallet var øyeåpnende for dem begge:

For starters, our visions weren’t that different. We both wanted a place for everything in our home. The difference was that I thought we needed a bigger home for all of our things, and he thought we needed fewer things for our current home.

After talking about our financial status and how we needed to be in our place for at least three or more years, I saw that my “bigger home” solution wasn’t practical. We couldn’t stay stuffed in a place for that amount of time. Yes, I wanted a bigger place, but I wasn’t going to sacrifice my husband’s sanity until we could get it.

Second, we found that our lists explaining what we did around the house to achieve our visions were extremely lopsided. And, strangely, I was doing more work than he was. It was not what we had expected at all.

What we had expected, and what was true to some extent, was that I wasn’t doing the few things that he wanted me to do and, as a result, he was dismissing everything else I was doing.

To fix this and the lopsided problem, we drew up a new list with all of the actions on it, and then went through and evenly divided the list. For a while, we even hung the list up in our kitchen to keep us on track.

Fiffig. Folk som setter seg ned og finner ut av ting ved å gå praktisk til verks. Hjelp til selvhjelp gjennom eksempelets makt, der altså.

Hvor er notatblokken min?

Ti krav til en mann

Forhold

KK har lest bok om partnervalg. Her er forfatterens liste over ti grunnleggende krav en kvinne bør stille til en mann hvis det skal være vits i å satse på ham:

  1. Han vil ha deg
  2. Han har lykkes med noe
  3. Han gjør som han sier
  4. Han verdsetter deg
  5. Han er ingen kamelon
  6. Han ser deg slik du er
  7. Han liker deg som du er
  8. Han har en læringskurve
  9. Han tar tak i egne problemer
  10. Han prøver ikke å få makt over deg

Ikke en uoverkommelig liste, egentlig. Man skal like dama, ikke plage henne og gjøre et ærlig forsøk i å kvitte seg med sine mest motbydelige trekk.

Hvordan ville en tilsvarende liste sett ut for menn?

Det

Snekkerbukse

Hvis en kvinne ønsker å forstå hvilken utfordring det er å skulle være en såkalt moderne mann bør hun forsøke å se grasiøst feminin ut ikledd flekkete snekkerbukse mens hun raper høyt og klør seg i rævva.

Al Gore!?!

Al Gore

Det er etter min mening ganske spesielt at Nobelkomitéen velger Al Gore foran kandidater som EU.

Riktignok er klimaproblemene vår tids største utfordring, men den direkte tilknytningen til fred på jorden er ikke åpenbar for meg. Synes Nobelkomiteen at tradisjonelt fredsarbeid for å hindre at folk lemlester og tar livet av hverandre er litt for snevert?

Men det er skuffende at EU i sitt jubileumsår ikke er funnet verdig til prisen. Fred på krigerkontinentet Europa er ikke noen liten bragd.

De sm

Kontorlego

Lucy Kellaway i FT har skrevet et oppmuntrende essay om gleden i de små ting:

Big pleasures – like religion or marriage – are leakier vessels than they used to be and life is getting so stressful that little things are all we have to keep us sane. The theory is expounded in «Froth on the Cappuccino – How Small Pleasures Can Save Your Life,» by Maeve Haran.

Kellaway gjør sin egen vri, og forsøker å finne små gleder en kan nyte på kontoret, hvilket det er få av i Harans bok, og lykkes til en viss grad. Her er noen små/store daglige gleder jeg deler med henne:

  • Komme før alle andre
  • En kopp kaffe ved pulten mens en leser e-post
  • En god stol
  • En ny penn fra lageret for kontorsaker
  • Samvær med hyggelige kolleger
  • Belønning for god innsats

Mer om Venstre

I dagens blårosa avisbunke står det mer om Venstreleder Lars Sponheims forbilledlige avklaring som tidligere er omtalt her på bloggen. DN har på leder og kommentarplass allerede kommet med sin analyse, som dømmer Sponheim nord og ned.

I dag er det Hegnars tur. Hegnar skriver blant annet:

Trolig har det gått til hodet på Sponheim at Venstre har krabbet seg opp fra sperregrensen på fire prosent til en velgeroppslutning på rundt seks prosent, men han kan raskt få merke at velgerne ikke mener Venstre hører til på den rødgrønne siden.

Det er her merkbart at Hegnars politiske sympatier ligger langt unna Venstre, både ideologisk og kulturelt. Hegnar er tydelig skuffet over skattelettehøyresidens manglende appell til andre enn seg selv, og maner frem det sosialistiske spøkelse, muligens for å skremme sine lesere til ikke å la seg friste av forvirrede sosialliberale medfølelser og annet floss.

I DN samme dag skriver Petter Petterson dette:

Det er muligens ikke klokt av Venstre å utelukke støtte til en Frp/Høyre-regjering. På den annen side er det forfriskende med en politiker som konsekvent tenker prinsipper fremfor kortsiktig uttelling. Venstre er et liberalt borgerlig parti, men store deler av velgermassen har nok mindre aversjon mot det stoltenbergske sosialdemokrati enn jensenshagens primitive blanding av uforutsigbar liberalisme og «folk flest»-retorikk.

Heller ikke undertegnede tror Lars Sponheim nødvendigvis er guds gave til fedrelandet. Men Venstres program kombinerer det beste fra regulering og ansvarlighet med frihet for individ og næringsliv. Plassert i midten kan det se både til høyre og venstre og definere hvor grensen går for å komme ut på ekstreme vidder.

Blokktenkningen skaper skyggelapper?
Kan det tenkes at enkelte politiske kommentatorer, vel bevandret i de politiske irrganger som de er, blir noe sneversynte i sin politiske mulighetsanalyse når de ser det politiske landskapet som en miniatyrversjon av den kalde krigens verdensbilde?

Siden «den lange valgkampen» begynte i 2004 har en slik blokktenkning vært dominerende på begge sider av sentrum. Den er interessant og nyttig både for en del politikere, men ikke minst for mediene, ettersom den gir klare konfliktlinjer og thrillerpregede «close race» under valgvakene.

Undertegnede tror derimot ikke at denne tenkningen har særlig godt feste blant Venstres kjernevelgere.

Hvem har man minst tillit til?
Venstre er et borgerlig parti, men det betyr faktisk ikke at velgerne og de tillitsvalgte i Venstre føler seg mer hjemme med og trygge på Frp’ere enn SV’ere. Med SV’ere deler man om ikke annet et dyptfølt engasjement for et godt skoletilbud til alle, som bidrar til å gi alle barn like muligheter for å lykkes i livet. Man deler også et dypfølt engasjement for å ta vare på de svake i samfunnet. Man ønsker ikke en sosialistisk samfunnsmodell, men foretrekker likevel Kristin Halvorsen som finansminister fremfor Siv Jensen.

Kultur, holdninger og en følelse av felles politiske målsetninger spiller etter mitt skjønn en større rolle i velgernes partivalg enn den politiske eliten noen ganger ser ut til å forutsette. Ikke alle velgere studerer nøye partiprogrammene til samtlige partier før de velger.

Partiprogrammer og ideologiske prinsipper er i det hele tatt ikke særlig nyttige manøvreringsverktøy for en velger i det de sier lite om hvilke reelle prioriteringer som vil bli foretatt i virkelighetens verden, der ideologiske prinsipper og fagre visjoner har liten praktisk betydning. I lokalpolitikken er dette enda tydeligere enn i rikspolitikken, noe som til tider kan gi et ganske broket landskap sett med ideologiske øyne. Men vi må ikke glemme at all politikk i bunn og grunn er lokal, også i stortingsvalg. Velgerne stemmer først og fremst for å fremme sine verdier der de bor og der de jobber – enten det er økonomiske, sosiale og/eller moralske verdier det legges vekt på.

Mange satser derfor trolig mer på sin fornemmelse av hvilke holdninger, verdier og ønsker for samfunnet som preger de politikere som står på valg. Og det kan tenkes at dette er en ganske god rettesnor, til tross for at den ikke alltid passer så godt med analytikernes kart over landskapet.