Månedlige arkiver: desember 2006

Destillere, kriminalisere, argumentere, legalisere, reparere

Megadestilleri
De fleste av verdens hjemmebrennere bruker trolig mindre avanserte destillerier enn dette.

Det er ikke ofte jeg føler behov for å uttrykke at jeg er enig med det politiske partiet Demokratene om noe. I dag gjør jeg et unntak. Det er jo tross alt snart jul.

NRK Trøndelag kan melde at Demokratene vil legalisere hjemmebrenning. Aprilspøken fra tidligere i år var altså ikke siste pip fra trønder-demoene om dette temaet.

«Jeg synes man kan likestille det å brenne av litt heimebrent som å lage øl og vin, og det spiller ingen rolle at sprit er sterkere enn øl og vin, det er en lovlig vare som selges på polet,» sier gruppeleder for Demokratene i Trondheim bystyre, Svein Otto Nilsen til Adresseavisen.

Full av prinsipper
Alkohollovens §8-1 slår fast at det ikke er lov å tilvirke brennevin uten tillatelse.

Men her er det et prinsipielt paradoks: Det er jo ikke destilleringen som tilfører alkohol til brennevinet, men gjæringen. Samtidig er gjæring lov, så lenge man ikke skal bruke den gjærede væsken til brennevin (jmfr § 8-3). Hvorfor?

Jeg kjenner ikke forarbeidet til loven, men nåtidige argumenter for hjemmebrenningsforbudet er ofte pragmatisk begrunnet, slik Krf-politiker Odd Anders With gir et eksempel på i NRKs sak:

«Dette har ført til at folk har mista både hus og heim og i noen tilfeller livet. Hvis man kaller dette en kultur som må bevares, så sier jeg bare bevare meg vel,» sier With.

Brennevinsfremstilling kan være heftet med eksplosjon- og brannfare. Men det trenger ikke nødvendigvis være det, ettersom det finnes gangbare destilleringsmetoder som ikke medfører eksplosjons- eller brannfare.

Dessuten er det mye som kan koste folk livet uten at det er forbudt ved lov av den grunn. Jeg nevner i fleng levende lys i stua, røyking på senga, nyttårsraketter, frityrsteking, bilkjøring, våte badegulv og turgåing i tordenvær.

Alskens ulovlige apparater
§ 8-5 i alkoholloven slår fast at det ikke er lov til å «ha i besittelse, innføre eller omsette apparater, herunder deler og utstyr, som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirking eller omdestillering av sprit eller brennevin.»

Etter allment kjente prinsipper for destillering omfattes herunder blant annet plastbøtter, kokekar og varmekilder av noe slag (fra akvarievarmere til kokeplater).

For å sitere min egen førstereaksjon: «Det var da veldig.»

Slipp spriten fri
Av prinsipielle årsaker mener jeg det er tankevekkende at det i verdens rikeste land er tillatt å fremstille alkohol, men forbudt å destillere den.

Det er, for å sitere en anonym bekjent, «ganske teit». Men det er samtidig ikke det eneste som er ganske teit, og trolig en av de teite tingene som vi er nødt til å leve med i overskuelig fremtid.

Nåvel. Snart er det jul som sagt, og da vil jo spriten flomme uansett.

O jul med din vrede

Sol, sommer og julEtter en ukes ferie p� en solrik stein langt ute i havet føler jeg behov for å reflektere litt rundt jula og miljøet og været og sånn.

Snøfnuggets flukt
Snart er det jul. Det ser bare ikke sånn ut. Varmegrader og grønt gress i desember gir miljøbevegelsen rent vann på mølla, og vi kan la oss fortelle at verden kommer til å gå under. Den kjente astrokjendisen Stephen Hawking kunne nylig melde at vi før eller senere må finne oss andre planeter å bo på. Dessuten skal vi alle dø.

Men alt dette er lenge til. Julekvelden derimot, kommer som vanlig på kjerringa, hvilket vil si at den er her snart og før vi vet ordet av det. Og jul uten snø er som sommerferie uten sol – bortkastede penger. Mange er derfor sinte på juleværet.

Varmt i vannet
På Kanariøyene er det annerledes. Der er det sommerferie hele året, og hvis det mot formodning skulle bli gråvær kan man kjøpe en liter gin for 50 kroner. Til gjengjeld er springvannet enten dyrt eller udrikkelig. Riktignok holder springvannet EU-standard på fravær av bakterier, hvilket norsk springvann ikke alltid gjør. Men prisen er klorsmak fra helvete, og da foretrekker jeg den friske smaken av bakterier. Men samtidig er det veldig hyggelig med litt sol på nepa.

For min del kunne Norge godt ha tilstrebet å bli litt mer Kanari. På mange områder er vi allerede godt på vei. Kanariøyene er fulle av nordmenn og svensker, og det er jo Norge også. Dessverre er det alvorlig mangel på billig sprit her oppe. Og det er ikke akkurat sommervær hele året – ennå.

Godt er det, sier noen. Bare vent, sier miljøbevegelsen. Om noen år er det varmt overalt, og den nye Operaen vil ligge under vann. Den vil i så fall ikke være den eneste bygningen som gjør det. Og da er det kanskje greit at det er blitt litt varmere i været, ettersom mange av oss vil være veldig våte.

Alt går til helvete – fortsatt
I barndommen kunne alle nordmenn få i pose og sekk og bøtte og spann. Snø hver jul, solrike sommerdager og friskt vann i springen. Nå har vi omtrent bare springvannet igjen, og snart ikke det heller. I takt med at vi bytter ut olje og gass på havbunnen med aksjer i atomvåpen og andre hjerteløse forretningsvirksomheter blir friskheten i vannet stadig mer truet. Snart må vi kjøpe vannet vårt på flaske som alle andre. Heldigvis har vi råd til det.

Juletid i et av verdens rikeste land er i første rekke tid for julehandel. Og nordmenn er nesten like flinke til å shoppe som amerikanere. Dessuten holder billige varer fra fjern og nær konsumprisindeksen nede, slik at vi fortsatt har forholdsvis lav rente og dermed kan kjøpe stadig dyrere boliger.

De dyreste boligene ligger i strandkanten. Den som snart kommer til å være under vann. Hvis ikke det gir grunn til ettertanke så vet ikke jeg.

Ha en hjertevarmende julehandel. For de samvittighetsfulle kan jeg anbefale en pakke som piper.