Månedlige arkiver: februar 2006

Det siste i telt: Speideren vil aldri bli det samme igjen

Speidern for meg er 30 prosent papirmølle på et kontor uten full takhøyde (skyldes tidligere deltidsjobb), og 70 prosent våte sokker og hjemlengsel i et muggent telt uten bunn eller varme. Men den type herding kan Speidern nå legge på historiens skraphaug. Med Zendome har verden omsider fått det jeg vil kalle et skikkelig telt.

Gi lavvoen din til et museum, hiv det gamle stabsteltet på bålet og bruk gapahuken til latrine – fra nå av er terskelen hevet betraktelig over det slike innretninger kan levere. Med Zendome kan Speidern konkurrere «head on» med spa- og velværebransjen. Jeg ser reklamen tydelig for meg nå:

«Aktivt leirliv på brakkjorder i norsk kulturlandskap, sunn mat fra boks og det siste i hypermoderne kuppelboliger. Oppdag ditt sanne jeg sammen med tusenvis av aktive, svette og udusjede tenåringer, men gjør det med stil. Speidern – slike gutter (og jenter) vil gamle Norge ha! Anbefalt av Fedon Lindberg.»

Kona p

Julie i ÅrdalMin kjære hustru har vært på tur til det vakre industrisamfunnet Årdal. Da blir det naturligvis mye pressedekning, og en ensom gressenkemann kan få stilnet litt av savnet ved å se sin kjære i nyhetene på NRK og TV 2.

Dessuten var deler av armen hennes på forsiden av Aftenposten i dag. Fantastisk.

Men hvorfor disse håpløse fotografene hele tiden konsentrerte seg om den gamle gubben Odd Eriksen skjønner jeg f…. ikke, riktignok. Det var jo en anseelig mengde med glimrende fotomuligheter av en flott jente i kinky regnfrakk og hjelm – men neeeeeida. Fotografene vil heller ta la en uformelig haug med gamle menn dominere komposisjonen! Hva er det egentlig som skjer med folk på fotojournalistskolen nå for tiden?!

Mat for viderekomne

Lore Sjöberg i Wired News har vært på handletur i USA. Der fant han mye fiffige dagligvarer. For eksempel:

Selvvarmende beger med kaffe latte: Riv av en liten flipp, press ned en liten knopp og vent til en rosa prikk blir hvit. Voila: Kaffe á la Wolfgang Puck.

Nyttig i mange situasjoner, som Sjöberg selv sier:

Say you’re taking a trip, you get a craving for a nice hot latte and you suddenly realize you’re hours away from the nearest Starbucks. Shut up, it could happen!

Andre eksempler er potetgull dekorert med morsomme faktaopplysninger, ostesnacks med dobbel ostesmak og epler som smaker som druer.

Selv om mange av oppfinnelsene er flere år gamle har jeg ennå ikke funnet dem her til lands. Men fatt mot. Noen driftige tullinger entreprenører vil nok snart sikre seg agenturet her til lands, og hvis de etablerer en fabrikk i Årdal vil de trolig få all den startkapital de trenger til å drukne oss i alle av de ovenfor nevnte eksempler.

Vestlandet m

I hear musicÅrets Grand Prix-finale var usedvanlig hyggelig og bra – helt til den tøysete tøytesangen «Alvedansen» gikk hen og vant, med nær 25.000 tøysestemmer fra tøyseVestlandet som avgjørende faktor.

Riktignok ødela Østlandet mye ved at svært mange stemte på tøysesangen «Absolutely fabulous» istedenfor den eneste genuint fengende og sjarmerende sangen «I hear music» (se bilde). Drag er morsomt, men ikke sååå morsomt, og det var hele tiden klart at bonde- og kristenfolksegmentet ville hate drag’ene som muslimer hater tegninger av Muhammed.

At ikke «I hear music» vant er rett og slett for dumt. Beste Grand Prix-låt i historien – og så poff: Vestlandet trekker hele finalen ned i dass. Bloody hell. En sjokkerende stor andel vestlendinger er rett og slett 100 prosent ubrukelige, viser det seg altså. Derfor kan jeg ikke annet enn anbefale at Vestlandet skilles fra Norge. La dem ta med seg restene av oljen, den giftige laksen, de dårlige Grand Prix-innslagene og de uendelige tunnelutgiftene sine. Det eneste jeg kommer til å savne er Friele frokostkaffe. Men man har jo alltids ublandet Columbia Supremo.

Flertallet av nordlendingene derimot: Respect! Nordlendinger kan få en kopp kaffe på mitt kjøkken any day of da week. Vestlendinger kan dra tilbake dit de kom fra, og drikke kaffe der.

Og en annen ting som bare er for dumt: Soria Moria konferansesenter ser ikke ut som noe Soria Moria. Langt derifra, egentlig. Det som derimot ser ut som et Soria Moria er Holmenkollen Park Hotell. Derfor burde de to stedene bytte navn, straks. Chop, chop.

Og en tredje ting som bare er for dumt: Ikke én butikk i den såkalte Tigerstaden klarer å oppdrive en anstendig kravegenser i merinoull med tre knapper i halsen. Et helt standard herreplagg. Sort, koksgrå eller blå? Neeeeida. I den grad noen har en slik genser i det hele tatt så er det striper her, og ruter der og tusenvis av tøysete pastellfarger. Mannfolk går ikke i rosa! Ærlig talt. Det er til å bli mørkeredd av. Så derfor: Mørke gensere i merinoull med knappstolpe og krave, takk. Ikke noe logo, ikke noe fjas, ikke noe pastellsøl. Hondole, hondole!

Summa summarum er det nesten ikke grenser for hva man er nødt til å korrigere nå om dagen, virker det som. Et endeløst slit og slep ved tastaturet. Alle tenker bare på seg selv, Egon. Det er bare jeg som tenker på meg.

Den ultimate lommedings

Swiss knifeEn sveitsisk lommekniv har vært min følgesvenn i flere år nå, og jeg har overraskende ofte bruk for den. Nå har den modellen jeg foretrekker kommet med mp3-spiller. [Sitre]

Tror jeg er nødt til å ha et eksemplar… for å si det forsiktig.

Hvorfor finnes det ikke døgnåpne duppedingsbutikker?! Himmel og hav, vi har satt opptil flere tjukkaser på månen, vi har satelittv, vi har silikonpupper, vi har internett, vi har rødgrønt regjeringssamarbeid… og så klarer vi ikke å ha døgnåpne duppedingsbutikker?! Det er f… ikke til å tro. Hvor er min Sobril?!