Månedlige arkiver: januar 2006

Fire trinn til møter som ikke tar fra deg viljen til å leve

Møter er en del av livet på mange ulike arenaer. Noen ganger er det ikke like klart hvorfor. Noen ganger er det klart at det ikke er noe hvorfor – bare et ynkende «hvorfor meg?». Slike gyldne øyeblikk har mye med beslutningsvegring, munndiare og Powerpoint å gjøre – ikke sjelden alt på en gang. Men de kan også komme rekende på en helt alminnelig fjøl – noen ganger med en dagsorden, noen ganger uten. Noen ganger med mål og mening, noen ganger uten. Mangfoldet lever.

Jeg er ikke så møte-erfaren som enkelte. Men på mine beskjedne reiser i rundebordets landskap har jeg ikke ofte deltatt på møter som har vært så strømlinjeformede som denne elegante kokebok-for-kålhoder-aktige løsningen. Disse trinnene kan synes helt elementære, men det er de ikke. De er så avanserte at bare de aller aller beste møtelederne klarer å implementere dem. Likefullt er de verdt å reflektere litt over for alle oss andre også – ikke minst fordi de gjør det lettere å forutse når du er innkalt til noe verdifullt, og når du er innkalt til nærmeste avdeling av mørkets hjerte. (NB. Oversettelsen inkluderer en del utbroderinger fra undertegnede – free of charge.)

1. Ta utgangspunkt i et problem som angår alle deltakerne. Fint om det bare er ett. Formuler det gjerne som et spørsmål. Da har du dagsorden klar. Et konkret spørsmål (Hva skal vi skrive om i bla’ neste uke?) er bedre enn et mindre konkret (Hvem har skapt alle blomstene?). Alle innlegg må være et forsøk på svar på spørsmålet – i det minste et delsvar. De som svarer på et annet spørsmål bør få gult kort. To gule kort medfører døden ved steining, eller noe i den leia (vær kreativ). Har du ikke noe å bidra med for å svare på spørsmålet? Gratuler, du har nå vunnet muligheten til å gjøre noe meningsfyllt mens de andre har et møte. Kyss lykkesteinen din og sett i gang.

2. Møt opp på stedet. Passer best når man har et konkret problem som kan lokaliseres til et sted mellom himmel og jord. Uansett, det absolutt verste stedet å møtes er på møterommet. Det er å be om bråk. Møterom er stappa med dårlig karma – tusener av kontorspøkelser hjemsøker slike rom, og de suger all kreativitet og gnist ut av sjelen din som vampyrer. Møterom bør de neste 100 år kun brukes til å spise kake og drikke øl – da vil spøkelsene snart sulte ihjel av mangel på klare tanker å suge til seg. Se på det som en langsiktig investering i eiendommen. (Jeg mener, hvem vil ha et møterom fullt av spøkelser? Jeg bare spør.)

3. Avslutt med hva som skal gjøres, og av hvem. Hvis møtet du nettopp har deltatt på ikke har gitt deg, og/eller noen andre av deltakerne en klart definert oppgave som med høy sannsynlighet vil løse det problemet møtet ble innkalt for å løse – ja, da har du kastet bort hele denne tiden av livet ditt. De minuttene/timene/dagene får du aldri tilbake. Begynn å grin.

4. Feire løsningen, klapp igjen og sett i gang. Når kloke hoder (pluss sånne som meg) pøler sine ressurser og finner en løsning på problemet er det grunn til feiring. Min personlige favoritt er et kort, unisont og høyrøstet «HURRA!» før alle sammen løper hvert til sitt – fulle av mål og mening (og ikke minst – med viljen til å leve inntakt).

For the record: Jeg er ikke mot en åpen ideutveksling over en kopp sur traktekaffe. Jeg er bare mot høytenkning på et for tidlig stadium. Noen kaller det «å spille ball» eller «sparre». Jeg kaller det mental årelating. I lys av foregående «four-step-recovery-program» er min klare anbefaling således at alle møter som tar mer enn 30 sekunder forberedes av alle deltakende parter på bakgrunn av en knivskarp dagsorden i form av ett konkret spørsmål. Tommelfingerregel: Forberedelsen bør ta omtrent dobbelt så lang tid som selve møtet.

Har du flere spørsmål, sier du? Da passer det fint med flere, kortere møter. Tilleggsbonus ved denne løsningen: De som ikke har noe relevant å melde til alle spørsmålene slipper å spille den ikke alltid like inspirerende rollen som kaffedrikkende kuliss mens andre prater.

Hva med det sosiale aspektet, sier du? Skrev ikke jeg nettopp at i henhold til denne oppskriften så vil møterommet være ledig til kakespising og øldrikking? Mer sosialt enn det blir det ikke.

Husk: Møtetid spart, er kvalitetstid vunnet. Respektér dine medmennesker. Har du beslutningsvegring? Bli forsker. Er du ensom? Vær ærlig om det, og spander en øl istedet. Trenger du et publikum? Meld deg på Idol. Trenger du å tenke høyt? Ta på deg en mobilhandsfree og gå deg en tur i byen. Folk bryr seg ikke lenger – verden er full av gærninger.

Hildring i badet

Denne har alt hva en husfyr kan ønske seg:

Den sorterer, vasker og tørker klærne dine.
Kan styres via internett, eller en 18 tommers flatskjerm.
Har vask og speil til tannpuss og tryneskraping.
Har dusj og dampbad-enhet.

Alt i én mer eller mindre vakker innpakning.

Dette ville løst en del problemer og konflikter i heimen, skulle jeg tro. Etter hva jeg forstår blir klesvask nærmest fullstendig automatisert. Innsåping og lignende i dusjen må fortsatt gjøres manuelt, riktignok. Men det vil de trolig ha funnet en løsning på i neste versjon.

En annen funksjonalitet de godt kan inkludere er stryking og pressing av skjorter og bukser.

Stå på Wirlpool!

OPPDATERING: Noen har funnet opp en maskin som også håndterer stryking av klærne. Det er nesten så gråten tar meg av pur glede.

Hva er det med ting p

Statistikkens tale er klar som vodka: Minst 80 prosent av alle fulle nordmenn som ødelegger en flytur er trøndere.

Det verste er at vi har hatt meldinger om denne urovekkende trenden i lang tid.

Og det stopper ikke der: 60 prosent av fyllekulene skjer til eller fra Tenerife.

Tull og tøys fra tequila til Tanqueray, med andre ord. Men hva gjør regjeringen?

Dette er jo helt åpenbart en jobb for Trond (Giske).

Eller er han redd for å kaste stein i glasshus?

Og hva med meg – faren min er trønder, men jeg har ikke laget bråk i noe fly ennå. Ikke halvt bråk engang. Og jeg er snart tretti år gammel. Noen ganger skjønner jeg bare ikke hvor all tiden blir av.