Månedlige arkiver: oktober 2005

Boblekart: Godt organiseringsverkt

Ideen med boblekart kommer i flere former, og er siste tilskudd til min produktivitetsverktøykasse. Den primære fordelen med denne formen er at boblene gir en visuell representasjon av hvor betydningsfull og omfattende den enkelte oppgaven i prosjektet kan være.

Dette systemet var opprinnelig tenkt som en forbedring av tradisjonelle To-do-lister, ettersom idemakerne savnet en bedre visualisering av betydningen av de ulike oppgavene enn en prioritert liste kunne gi. Det problemet har ikke jeg følt noe særlig på kroppen i forhold til den løpende To-do-listen jeg fører i Getting Things Done-systemet som holder meg i live gjennom hverdagene.

Men i forhold til avgrensede prosjekter ser jeg tydelig at denne formen for visuell representasjon av antall oppgaver, den enkelte oppgavens omfang og betydning kan ha svært mye for seg. Hvis man har et prosjekt som strekker seg over en viss tid, og hvor det er fastsatte dødlinjer på ulike stadier i prosjektet, kan en enkelt koble boblekart og Gant-kart sammen til en hybrid form. Med eclipse-formede bobler vil man kunne bestemme at bredden på boblen sa noe om hvor lang tid oppgaven er ventet å ta, mens høyden på boblen sier noe om oppgavens relative betydning i forhold til de andre. En kjempeviktig oppgave som tar lang tid, vil da se ut som en hval. En kjempeviktig oppgave som tar kort tid, vil se ut som et utropstegn. Fin måte å visualisere de vitale elementene i prosjektet på.

Mitt liv som nerd: Kamptastaturnirvana

Fra Thinkgeek kommer Wolf Claw II FPS Keyboard.

Noen features:

  • Interface: USB, Plug and Play
  • OS Requirements: Windows 98/ME, 2000, and XP
  • 85 Standard Keys
  • 40 Ergonomic Gaming Keys
  • 8 Internet Hot Keys
  • 2 USB Ports (total operating electric current should not exceed 200mA)
  • Total Key Travel: 3.5 +/- 0.3mm
  • Peak Tactile Force: 55 +/- 12.5 g
  • Operating Temp: 10 C to 50C
  • Storage Temp: 30C to 60C
  • Operating Humidity: 20% to 90%
  • Includes: Wolf Claw II keyboard, Driver Mini-Disc, Instruction Manual
  • Dimensions (average): 20.75” (L) X 7.5” (D) X 1.25” (H) – Key Circle Diameter: 7”
  • Manufacturer Warranty: 1 year, limited

NB. Til de som lurer på hvorfor jeg driver og legger inn slike tilsynelatende meningsløse saker om produkter jeg har lyst på, så kan jeg opplyse dem om at de er vitne til en pågående «julegave fødselsdag bryllupsdag Andreasharværtsnilldag i dag trenger jeg en oppmuntring dag»-ønskeliste. Til nærstående: Det er ikke helt på jordet å ta et hint her. Nå. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Over… Ikke det, nei. Over og ut.

Mitt liv som nerd: Ambient Executive Dashboard

DashboardAll denne digitale informasjonen kan gjøre en stakkar ganske snøblind. Forenkling kan derfor være nøkkelen til å sile ut det viktige fra alt det andre. Dette Dashboard’et er jo et skritt i den retning. Her kombineres real-time oppdatert informasjon fra internettets myriader av kilder med en old-school analog displayenhet. Resulatet er en temperaturmåler på syre, eller det vil si, noe som ser ut som en enkel og forståelig temperaturmåler, men som kan måle en hel haug med forskjellige ting.

Noen eksempler er:

  • Aksjeindeksene DOW (DJIA), S&P 500 og Nasdaq Composite
  • Lokal, regional og nasjonal værmelding
  • Trafikktetthetsmelding
  • Antall epost som venter på å bli besvart
  • Hvor forurenset luften er utenfor

Fotball er suspekt – badminton mye bedre

FotballNå som innspurten i norsk tippeliga fyller radio og tv-dekningen av norsk sport har jeg latt meg irritere litt mer enn vanlig. Og irritasjonen har gitt opphavet til en ørliten refleksjon.

Den desidert minst tiltalende del av norsk samtidskultur er uten tvil fotballkulturen, etter min mening. Fotballkulturen preges først og fremst av det symbiotiske forholdet mellom gamle, halvgamle og øltrente menn på tilskuersiden og unge, veltrente gutter på utøversiden. Få ting fremstår som mer dekadent heslig enn store mengder fulle, feite og frenetiske menn som sitter alene eller i grupper og glor på en gjeng smågutter i shorts som løper rundt på en kortklipt plen og jager en ball, tafser på hverandre og jevnlig tar av seg skjorta til øredøvende jubel (se bilder).

Det hele smaker etter mitt skjønn beskt av antikkens Hellas, og da primært den streberske og kjipe bystaten Sparta. I Sparta levde og døde individet for for bystaten – på samme måte som fotballsupporterne lever og dør for laget sitt. Det individuelle er også for utøverne alltid underordnet laget som kollektiv. Spillere som har problemer med å underordne seg omtales gjerne som ego-spillere og er generelt ansett for å være kjipe, uavhengig av hvor dyktige de er eller hvor ofte de tar av seg skjorta. I tillegg, og dette tilfører en helt særegen og forstyrrende dimensjon til fotballen, er symbiosen mellom de unge veltrente guttene og de mer halvgamle øltrente supporterne til forveksling lik tradisjonen med pederasti i antikkens Hellas. Forhold mellom gamle menn og unge gutter kan man kanskje mene ulike ting om. Advokat Staff er tydelig tilhenger. Personlig synes jeg ikke mye om denne praksisen.

Hva som gjør at fotballkulturen til tross for disse skjemmende forholdene har fått slik utbredelse, vet jeg ikke. Jeg tror kanskje jeg heller ikke vil vite det. Det blir som med utbredelsen av overgjæret pilsnerøl til fortrengsel for de mye mye mer varierte og spennende undergjærete øltypene: Uforståelig og forstemmende.

badmintonEn mye mer helstøpt og tiltalende sport er badminton. Badminton som konkurranseidrett ble oppfunnet av britiske soldater i India på 1800-tallet. Soldatene satte opp nett, merket opp en bane og spilte om poeng mens tilskuerne drakk gin & tonic. Stemningen var avbalansert og behagelig, i god offiserstradisjon. Navnet på sporten stammer fra herskapshuset Badminton House, som var hertugen av Beaforts bolig i Gloucestershire (nå Avon).

Badminton har alltid vært en sport for hele familien, hvor både kvinner, barn og menn kan spille sammen i harmoni og forståelse (se bilder). Sporten utsetter utøverne for liten skaderisiko, man trenger ikke aggressive og stygge sko med pigger og man bruker verktøy for å spille (en strengracket, som oftest laget av avansert karbonfiber). Bruken av verktøy er et sikkert tegn på mer sofistikert og høyere utviklet aktivitet. Dette står i skarp kontrast til sporter som for eksempel fotball, hvor man sparker en kule mellom to pinner, eller den ikke ulike sporten håndball, hvor man kaster en kule mellom to pinner. Badminton kan spilles overalt, men fungerer best innendørs – der det ikke blåser så jævlig og hvor temperaturen er mer sivilisert. Men de viktigste forskjellene mellom badminton og fotball er for det første at spillerne holder anstendig avstand til hverandre i badminton. Det er faktisk satt opp et nett mellom spillerne som det ikke er tillatt å krysse. For det andre er ikke badminton belemret med mange feite, fulle og frenetiske supportere som sitter i hver sin stol og skriker. Badminton har stort sett ikke supportere i det hele tatt. På den måten opprettholder sporten lettere sin eleganse. Badminton er sportens svar på kammermusikk – fotball på sin side er snarere sportens svar på en Queen-konsert.

Jeg vil derfor avslutte med en innstendig oppfordring til den gemene hop der ute: Fortsett med fotballsiklingen, og bruk helst mer penger på å se på fotball slik at absolutt all fotball raskere legges over i betalingstv-kanaler enda kvikkere. Det blir fint, for da kommer det kanskje noe annet på de åpne kanalene. Men ikke badminton. Badminton er for de få – de som forstår seg på avstemt sportslig eleganse.