Månedlige arkiver: juli 2005

Borte bra, men hjemme best

Sommerens feriering er over, havrelefsa og striskjorta kaller. Men vi har hatt det morsomt, og hentet masse energi og inspirasjon fra nye og til tider merkelige omgivelser.

Til frokost var det gjennomgående pannekaker og kaffe. Amerikansk kaffe er god, synes jeg. De tar ikke så hardt i, hvilket gjør det mulig å oppdage flere komponenter i aromaen og smaken, samtidig som man unngår kaldsvetting og våkenetter. Pannekaker kan ikke overvurderes som frokostrett. Kaffe er godt
Min favorittfigur Tigergutt var nesten like glad for å se meg som jeg var for å se ham. Et rørende øyeblikk i «The Happiest Place on Earth» – Disneyland Tigergutt!
Hollowood – eller Hollywierd, som guiden vår kalte det – var et selsomt skue. Men denne statuen av Buster Keaton muntret meg litt opp. Glovarm skulder fra Buster Keaton i Hollywood
I San Francisco var det egentlig en ganske god stemning. Mye å se, og kjøpe. På Alcatraz fant jeg også et j… billig hotell. Alt hva en mann trenger: Stol, bord, dass og mp3-spiller. Endelig havnet Andersen bak lås og slå, der han hører hjemme. Ektefellen henrykt. Rettferdigheten seirer igjen. Andersen der han hører hjemme - endelig
I Museum of Modern Art i New York hadde de overraskende mange tiltalende verker fra 1900-tallet. Mange av mine helter var utstilt med flere sentrale verker: Edward Hopper, Mondrian, Braque og Pollock. Kule firkanter fra Mondrian og høye viker Andersen
New York er også hovedkvarter for mange av verdens onde krefter. Følelsen av å stå utenfor inngangsdøren til Dødsstjernen i Star Wars ble forsterket av at det var 40 grader i skyggen og 100 prosent luftfuktighet. Det onde og den rare
Enhver reise blir bedre når man har med seg state-of-the-art i vakkert og muntert reisefølge. Julie er den beste av de beste. Ville anbefalt henne på det varmeste hvis det ikke var for at jeg vil ha henne for meg selv. Vakkert reisefølge

Likevel er det veldig deilig å komme hjem til kjente omgivelser, skikkelig kaffekvern og kaffetrakter, og ikke minst en pålitelig mobiltelefon- og internettforbindelse. Takk Gud, for disse vakre berg og daler.

Kropp og sinn er med dette klare for avspark i det som ser ut til å bli en spennende høstsesong. Dog blir den ikke fullt så begivenhetsrik som vårsesongen var – noe som ikke nødvendigvis er en dum ting. Men heldigvis er det uansett mer enn nok å henge pølsefingrene i.

Her skal det jobbes! Hopla – avsted! (Klumpetiklumpetiklumpetiklumpeti…)

Summer moving on.

papphueibaatParis var jo fint. Varmt. Mye mat. Båttur på elva. Et museum. Andelår på Montmartre, comme habitude. Très bon. Très billig vin rouge. Très joyeux Andreas og muntert overbærende Julie.

Men alle ting tar slutt når du allerede har betalt flybilletten hjem. Og noen dager tilbake, en repos, i det kalde nord (for anledningen solrikt og 30 grader i skyggen) var avslappende (på samme måte som koking er for makaroni).

Turgåing er en naturlig del av norsk ferietradisjon. For eget vedkommende gjennomførte jeg sommerens turgåing i form av en sti på øyet. Ikke like behagelig som en tur på fjorden i snekka, men trolig langt bedre enn en vandring i fjellet.

Og nå, om noen få timer, er det ut på tur aldri sur igjen. En 11 timers lang flytur for å være nøyaktig, som forhåpentligvis ender i LA. (Alt annet vil bety at jeg enten har feil flybillett eller feil hotellreservasjon. Og det går jo ikke, for jeg skal jo til Disneyland. D-i-s-n-e-y-l-a-a-a-a-a-n-d! Woohoo.) Heldigvis har vi fått noen snille folk til å passe på vårt møblerte hjem og Julies elskede tomater, slik at de ikke skal være ensomme.

FlyflyWell, well, well. Tickets in pocket, camera in bag, wife in the adjacent seat, rental car waiting. California, here we come.

Håper de har DVD-skjerm i setene på flyet. Jeg orker ikke flere minste-felles-multiplum-filmer. Livet er for kort. (Selv om en 11 timers flytur gir en realistisk opplevelse av at noe virkelig kan vare evig.)

Jeg skal spise pannekaker og egg til frokost, burger til lunsj, biff til middag og iskrem til kvelds. Jeg skal drikke root beer. Jeg skal gå med caps. Jeg skal kjøre stor bensinslukende bil. Jeg skal rope «HI, HOW ARE YOU» så mye jeg kan Starsprangledbannerog svare «EXCELLENT, AND YOU?» så mye jeg kan. Jeg skal se på cabel-tv på hotellet om natten. Jeg skal kjøpe leketøy til meg selv. Jeg skal huske å få i meg nok vann i varmen.

Ooops. Reisenerver. Fikk dem akkurat nå… Dette blir… spennende.

Stay tuned for the exiting developments in: «ANDREAS – the honeymoon»

Stressa if you do, stressa if you don’t

AntistressMå ha det, bare må ha med mobilen i ferien, sier de fleste nordmenn i henhold til en liten undersøkelse i regi av reisebyrået Travelocity.

Vi klager over at vi blir stressa i hverdagen av alltid å være tilgjengelig. Samtidig blir vi like stressa av ikke å være tilgjengelig. Fin suppe vi har kokt sammen her, får’n si. Og alt sammen er selvfølgelig de onde kapitalistenes feil. Det er jo de som har stressa hverandre til å finne opp nye og bedre duppeditter hele tiden, som vi bare må ha, og som ødelegger livene våre, og plutselig tenker alle bare på seg sjæl, Egon, det er bare jeg som tenker på meg. Ingen solidaritet.

Og folk stjæler duppeditter fra hverandre, bare for å bli enda mer stressa, og for å bli enda mer voldelige når de spiller voldelige spill, og ingen tenker på bøndene eller den tredje verden eller dyrenes velferd. Alle er bare stressa. Hvor er solidariteten, Kjell Mangle? Hvor er humaniteten? Hvor er de gamle gode verdiene; mindre velferd, lav produktivitet, ordentlige håndfaste sykdommer som du kreperte av, hestebæsj i gatene og offentlige monopoler på alt som betyr noe? Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen. Hestekjerre, damptog, partipresse. Hvorfor går verden hele tiden fremover? Stopp! Jeg vil av! Jeg vil at 80 prosent av befolkningen skal jobbe i tungindustrien, og resten i jordbruket. Hvorfor er det ikke de gamle heltene som er på tv? Alt dette nye, jeg blir dårlig.

Stressa på ferie, stressa på jobb, stressa i barnehagen, stressa på skolen, stressa i transit, stressa i søvne, stressa på do, stressa på bloggen.

Hvor skal dette ende? Nå er det på tide med ferie, kjenner jeg. Selv om det tydeligvis hjelper så lite, så lite. Nevertheless, I’m off.