Monthly Archives: April 2005

Ridderen av to bord og et hodegjerde

HodegjerdeGjenstand: Hodegjerde
Bruksområde: Lening inntil, lampemontasje, avrunder sengen
Design: Selvkomponert minimalisme
Pris: 1000 flis i materialer og maling, pluss arbeidstid
Verdi: Ubetalelig

Et hodegjerde til å montere lamper og hvile ting eller tang på har lenge vært planlagt. Men butikkene har ikke hatt noe som frister. Dermed trår unge Andersen til og mekker sjæl. Det har tatt lang tid og mye sparkel, men nå er sengegjerdet altså klart. Ikke overraskende er jeg svært fornøyd med resultatet. Den er litt skjev, lukter foreløpig litt mye maling, og bråker når jeg skaller i det. Men det er så fint så fint så fint. Det viser seg altså at jeg også kan snekre, litt. Knall.

RullebordGjenstand: Rullende nattbord
Bruksområde: Bedside/sofaside computing
Design: Tidlig 80-talls “stygg som nøkken”-stil
Pris: 30 flis
Verdi: Sparte meg for en tusenlapp, og gjorde meg glad

Halluleluja. Ved et lykketreff fant jeg på denne helgens loppis et bord jeg har lett etter lenge. Det passer like godt over sofaen som over sengen, og som bildet til høyre viser er jeg en lykkelig mann som endelig kan nyte trådløs laptop-underholdning og informasjon i allskens fritidsmøblement uten å koke nøttene. Det er til og med plass til computermusa på bordet. (Trolig er det også plass til en leskende drikk, men jeg tar ikke sjansen på å søle til verken sengetøy, computer eller forloveden min som ofte befinner seg i nærheten.)

SalongbordGjenstand: Salongbord
Bruksområde: sette ting på
Design: 60-talls “funksjonell”-stil
Pris: 100 flis
Verdi: Gjorde stuen mer harmonisk og feng-shui.

Vi har i noen år hatt et veldig pent salongbord i stuen, som dessverre har vært litt lite, og kanskje litt for pent, egentlig, for vi har ikke turt å bruke det skikkelig. Derfor har vi vært på jakt etter et større salongbord, og et man kan legge bena på etter en lang dag i hagen. Det fant jeg på samme loppisen som bordet over. Billig, lett å bære, riktig størrelse, kunne sett verre ut, kan lett slipes og lakkes til perfeksjon igjen. Solgt. Første kveld med bordet var en suksess. Plass til mye mer godteri og riktig høyde for å svinge ølen rett fra bordkanten til munnkanten.

Et balansert liv?

BalanseI Fast Companys arkiver kom jeg i dag over en interessant sak: How to Live an Unbalanced Life.

Saken handler om hvordan balanse mellom livets ulike arenaer er en utopi, og at å etterstrebe kontinuerlig balanse gjør mer skade enn gavn i forhold til hvordan vi har det. Det foreslås en alternativ rute: Balanse kan oppnås i livet sett under ett, men ikke til enhver tid. Følgende handlingsplan foreslås til slutt i den svært lange, men likefullt interessante og tankevekkende artikkelen:

Rethink the mission
Balance per se isn’t a goal. “It’s an afterthought, a way of describing the outcome,” says executive coach David Zelman. Seeking balance is futile because it’s an intangible and, so, impossible to measure. Better to set concrete objectives in areas important to you and plan concrete paths to each goal, Zelman advises.

Design a life of chapters.
Take your life for what it is — a rich and varied story defined by ever-changing circumstances and priorities. Work determines just some of those. The object is to achieve balance not at any one point, but over the long haul. Doing so means deciding what’s important, then ordering your work and life accordingly.

Within each chapter, do what you’re good at.
A small portion of what you can do at work accounts for most of your value. So focus on that, and cut out the rest. For Bill Shore, founder of Share Our Strength, “the issue is, if someone else can do it, I shouldn’t.” The corollary: Find capable colleagues who can pick up where you leave off.

Redesign continuously
Work and life are like a kaleidoscope, with many pieces shifting all the time — and the chapters aren’t always so distinct. “As my priorities change, I have to reevaluate,” says Elizabeth Vandeveer, a vice president with the BOC Group, the British gas company. “I have to revisit what I’m doing regularly and justify it to myself.”

Mentalt har jeg nå gått i gang med å omgruppere tenkningen min. Første punkt på agendaen er å designe disse livskapitlene. Hvor lange skal de være? Det å prioritere ned familie og venner til fordel for jobb i en periode høres mindre og mindre ut som en plausibel taktikk jo lengre man innbiller seg at det skal vare. De nærstående vil trolig etablere mønstre som ikke inkluderer meg i løpet av kort tid, og er jeg riktig uheldig er de slett ikke tilstede når jeg omsider finner ut at jeg er klar for et nytt kapittel i livet. Og det blir det jo ikke balanse av, verken på kort eller lang sikt.

Ettersom jeg jobber i Mandag Morgen, som blant annet gir ut Norges desidert beste ukentlige nyhetsbrev, er det naturlig å tenke en uke av gangen. Hvis jeg så prioriterer jobben de første 4 dagene i uken (prioritere i betydningen å jobbe rundt 10 timer eller mer om dagen), så kan jeg prioritere familien de neste tre (prioritere i betydningen jobbe mindre enn 10 timer om dagen). Det gir jo en slags balanse…

Men jeg har en følelse av at dette ikke er akkurat hva Fast Company sikter til. Men som sagt har jeg bare akkurat kommet i gang med denne tenkningen.

Mer produktiv med st

Digi.no: Gi de ansatte større skjermer, sier konsulentselskapet Gartner.

Ja, og takk takk takk. Si det mer. Jeg vil svært gjerne ha en større skjerm. To? Enda mer ja. Produktiviteten ville helt sikkert gått opp, men først og fremst ville jeg nok blitt lykkeligere av det, tror jeg. Ganske sikkert, egentlig. Jeg kjenner at jeg får den tindrende følelsen jeg hadde som liten på julaften.

Det ultimate må vel være noe i nærheten av dette (via Tversover)

Hjernen vil v

HodetelefonerÅpent landskap på jobben? No problem no lenger, med hørselvern med innebygget hodetelefon.

La gå at de til og med er teitere enn topplue, og trolig vil vekke en god del latter i landskapet. Latterlig har man jo alltid vært, men nå kan man være det tidvis i ro og fred!

Med denne banebrytende nytenkningen innenfor åpent landskapshåndtering har jeg etter egne estimater gode prognoser på endelig å få gjort oppgaver som krever mer konsentrasjon enn ting man like gjerne kan gjøre på café som på kontor. Fokus, my friend, er nøkkelordet i denne sammenhengen.

Som trofast leser av Badekarmonologene kan du se frem til en evaluering av dette konseptet etter noe tids bruk.

Heeeng med.

OPPDATERING: Etter noen dagers bruk på kontoret har jeg mottatt positive tilbakemeldinger på at hørselvernet skjuler de store ørene mine på en god måte, og at helhetsinntrykket man får av meg i det åpne landskapet således ikke er så mye verre enn før. For egen del kan jeg rapportere at stillheten hørselvernet gir er som en gave fra oven: Jeg konsentrerer meg bedre og jeg får gjort mer, fortere. Ved en anledning klarte jeg til og med å tenke en tanke. Normalt ville jeg trolig ikke lagt merke til det, men i all stillheten rundt mitt eget hode kunne jeg faktisk høre meg selv tenke, og heldigvis hadde jeg penn og papir for hånden slik at jeg fikk notert tanken ned. Foreløpig konklusjon: Hørselvern i åpent landskap viser lovende tegn til å være et vellykket konsept. Nå gjenstår bare å kartlegge eventuelle langtidseffekter og -bivirkninger før jeg erklærer tiltaket for en suksess.