Månedlige arkiver: mars 2005

P�sken er en dekorativ tid

EggAaah, p�ske. Endel�se reportasjer i mediene om fjell, vidde, ski, bilk�, kaniner, p�skeegg, marsipan, appelsiner, kakao, gule gardiner, oppskrifter p� lam til middag, kriminalb�ker, Da Vinci-koden, kritikk av Da Vinci-koden, oppgitthet over kritikk av Da Vinci-koden, dokumentarer som fors�ker � avdekke feil og fakta i Da Vinci-koden, monopol, yatzy, h�respill i radio og en og annen reportasje om at det viser seg � v�re en myte at det er en myte at ingen egentlig drar til fjells i p�sken.

I min verden er ingen av disse elementene sv�rt fremtredende i p�sken, med ett, meget viktig unntak: p�skeegg.

Det finnes to varianter av p�skeegg i min verden:

1. P�skeegg med godter i.
2. P�skeeggeskall til � male p�.

Hver p�ske maler Julie og jeg hvert v�rt p�skeegg. Fra starten av denne tradisjonen klarte jeg � trumfe gjennom at vi skal ha ett tema for hvert �r. Forel�pig har vi hatt et geometrisk m�nster som fellesnevner for de ulike �renes produksjon. I fjor var det firkanter, �ret f�r var det prikker, �ret f�r der igjen var det magebelter og f�rste �ret var det ensfargede egg. I �r er det striper. Ettersom jeg f�ler meg litt gul og bl� for tiden tror jeg nok jeg kommer til � velge en kombinasjon av bl� striper og oker. Men man vet aldri helt sikkert f�r man sitter der, i sannhetens �yeblikk, med penselen i den ene h�nden og egget i den andre. Jeg mener, dette er ikke den type beslutning man skal ta lett p�. Jeg skal tross alt ogs� leve med egget fra 2005 resten av livet, i tillegg til de andre. Og n�r det er t�ffe valg p� gang, da kaller jeg inn magef�lelsen. Svikter aldri.

I tilknytning til eggmalingen spiser vi ogs� snop fra dinosauregg av papp. Det er en litt corny, men likefullt s�rdeles nytelsesrik tradisjon. Hvorfor godter smaker bedre n�r de serveres i egg av papp vet jeg riktignok ikke. Men ikke trenger jeg � vite det heller. Jeg kan rett og slett bare leve med at det er slik, no questions asked. (N�r jeg tenker meg om, s� forekommer det meg plutselig at «hvorfor» i det hele tatt er et ganske overvurdert sp�rsm�l. Hva skal vi egentlig med «hvorfor»? F�r vi noen gang et fullgodt svar p� det sp�rsm�let n�r vi stiller det? Jeg mener, «hvorfor» lever vi. liksom? Ville ikke vedda penger p� at det svaret dukker opp med det f�rste. Hvis du skj�nner hva jeg mener.)

N�vel. S� er julen omsider slutt. God p�ske.

F

Andreas til hestEtter mye pølser, gele, kake, kaffe og blåsing av ballong blir man alltid litt susete i knollen. Dette er selvsagt viktige grunner til at barneselskaper fungerer så fortreffelig som regelmessige treningmanøvre for fremtidig helgefyll, musikkfestivaler og utdrikningslag rundt om i det ganske land. Og ettersom sikre kilder har antydet at mitt eget utdrikkingslag kan være nært forestående, tok jeg den helt ut og lot meg rive med i øyeblikkets ville galskap (se bilde til høyre).

Ingen tvil om at jeg fortsatt har den ungdommelige cool’n i fingerspissene, til tross for at jeg nå holder et relativt møblert hushold sammen med min kjære forlovede. Man trenger slett ikke bli treig selv om man går i tøfler hver ettermiddag.

Andersen is keepin’it real!

Bygdekvinnelaget finner ikke ordet pule i ordboken

Sint bygdekvinneNRK Sogn og Fjordane melder at bygdekvinnelaget nå går til kamp mot fy-ord i media. Ifølge NRK rant begeret over for bygdekvinnene da de hørte og så en liten gutt ta ordet «pule» i sin munn i en tv-reklame for en kjent butikkjede. Nå er de sinte.

Talskvinne for Sogn og Fjordane Bygdekvinnelag, Hildegunn Huus, vil ikkje at små ungar skal «slenge med leppa» og bruke ord dei ikkje forstår sjølve. Ifølgje Huus er ikkje «pule» eit vanleg ord å bruke, men noko som tilhøyrer eit grovare lag i språket. Ho seier ho ikkje har funne ordet i noko leksikon eller liknande oppslagsverk, og undrar seg difor på opphavet til ord som «pule».

Dei vil likevel ikkje boikotte matvarekjeda i første omgang, men åtvarer for framtida med å seie at dei kjem til å vere på vakt. – Dette er ei farleg samfunnsutvikling, seier dei. Men at dei er pripne, vil dei ikkje gå med på: – Då var det mykje vi skulle reagert på, seier Huus. Sjølv brukar ho ikkje ordet i det heile.

Jeg er helt enig i at dette er en veldig farlig samfunnsutvikling som vi må ta svært alvorlig. Men det farlige er ikke at barn bruker ordet «pule», hvilket for eget vedkommende har vært et kjent, og tildels kjært uttrykk siden jeg gikk i barnehagen tidlig på 1980-tallet.

Nei, sannelig jeg sier dere, det farlige er at sjokkerende pripne bygdekvinner (jo, det er dere!) får plass til å komme med slike skamløse utspill hos vår kjære allmennkringkaster, NRK! Barn og andre påvirkelige individer kan kan komme over denne type utspill når de surfer intetanende rundt på internett etter siste nytt om statsbudsjettet. Smussen kan således komme til å influere deres holdninger, og før vi vet ordet av det har vi fått en hel generasjon barn og unge som agiterer for å forby uskyldige ytringer som for eksempel banning på internett.

I verste fall kan vi få en reaksjonær reaksjon i samfunnet, hvor alle våre verdier og vår moralske grunnstamme trues med utryddelse. Ytringsfrihet, borte. Religionsfrihet, borte. Organisasjonsfrihet, borte. Friheten til å gå uten undertøy, borte.

Det er alarm! På vegne av vanvittig mange.

Den ultimate mobilskjerm n

En drømmemobilPhilips tror på papirliknende mobilskjermer om to år. Selv om det er en stund siden vi fikk de første visjonene om slike fleksible skjermer (enten de vil bli laget av OLED eller noe annet), så blir jeg fortsatt helt på styr når jeg ser slike.

En stor, batterigjerrig, høyoppløselig skjerm som vil kunne vise websider like godt som flatskjermen min (eller bedre) samtidig som den vil kunne rulles sammen til sigarstørrelse har lenge vært en drøm.

Plutselig virker to år som en evighet…

Platesamling: Becks siste er p

Becks siste skive, Guero er på gata og det er en stor feature i NYTMagazine.

Beck er kul.

Jeg likte den forrige skiva hans, og den siste skal visst følge tråden derfra, men med et lydbilde som ligner mer på Odelay. Det blir interessant å høre den, for Sea Change og Odelay er ganske forskjellige. Hvis jeg skal velge meg en favoritt blant de to må det bli Sea Change, med det litt såre innholdet i tekstene og det melankolske lydbildet. Skal man først høre humor/sprø/HunterSThompson-versjonen av Beck er det etter mitt skjønn mer å hente i skiva Midnight Vultures enn i Odelay. Men meg om det.

Platebutikk, her eg kjem.

OPPDATERING: Skiva ruler, som ventet. Det er mye av Odelay i den, men den enda litt lenger ute i ikke-som-alle-andre-land. Heldigvis har den også noen melankolske spor som harmonerer med vodka og den frosne hagen utenfor vinduet en sen vinterkveld når man er alene i stuen og tenker at livet noen ganger tar uventede dreininger og at det kanskje ikke er så mye vits i å planlegge alt mulig, men kanskje bedre å i hovedsak ta en dag av gangen og være glede seg over alle de små tingene som gjør livet til noe mer enn et kappløp mot tiden.

Metromannen er d

Kommunikationsforum bragte i går budskapet om metromannens bortgang.

Flere har riktignok meldt det tidligere, blant annet ingen ringere enn «FT Weekend – How to spend it.» Men Rasmus Kjærgaard Rasmussens analyse av dødsårsakene er likevel interessant:

Dødsårsag 1: hetero = metro = homo?
Der var ganske enkelt for kraftige homoseksuelle konnotationer knyttet til ordet ”metroseksuel” til at heteroseksuelle mænd med hang til lækker hud ville definere sig gennem det.

Dødsårsag 2: maskulin forfængelighed
Mange mænd var simpelthen for forfængelige til at hoppe ud af det metroseksuelle skab. Metroseksualiteten blev af skeptiske mænd ganske enkelt set som en del af kvindekønnets tvangsfeminiseringskomplot.

Personlig synes jeg Rasmussen er inne på noe med denne komplotteorien sin. Jeg mener, bare tenk på alt østrogenet som flyter rundt i vannet for tiden. Vi kan være vitne til en langsom, men likefullt massiv nedbygging av den mannlige fruktbarheten ved å angripe økosystemet fra bunnen av og oppover. At det offentlige rom tyter over av kjendismenn med utseende som kjærringer hele hurven er jo i dette perspektivet fullstendig forutsigbart.

Retroseksuell Men det finnes håp i mot-motebølgen: Det retroseksuelle mannsbildet er ikke lenger det motsatte av «in», men det motsatte av «ut», nemlig «in», hvis du forstår.

Heldigvis har jeg både balltre og verktøybelte liggende i skapet fra tidligere macho-høykonjunkturer. Å droppe dusj og deo er jo den minste kunst. Og barbering er for jenter.

Unna vei, umoderne femikladder! Her skal det bankes skaller og bygges snekkerbod med innlagt hjemmekinoanlegg og ølkjøler! Noen som vet om noe «personal growth spa» som har grunnkurs i brøleraping, forresten?