Månedlige arkiver: januar 2005

En hel dag uten internett?!

Den virkelige verden kaller...Nei nei nei nei nei. En hel dag uten internett går vel ikke?

Hvem skal holde øye med verden hvis alle bare logger seg av? Hva skal jeg fylle tiden med? Hvem skal jeg snakke med?

Hva skal jeg ha på meg..?

Det er så… kaldt. Mamma..? Jeg vil ikke gå inn ut i lyset… jeg er for ung… Hvorfor kan vi ikke alle sammen bare være venner… på LinkedIn?

Snekkerbod for folk som ikke vil snekre

Metroskuret

Enten det er på grunn av bråkete og skitne barn som søler brus på hjemmekinoanlegget, eller en samboer som klager over den høye lyden fra hjemmekinoanlegget så hender det at også en urban fyr kan ønske seg en gammeldags snekkerbod å flykte til innimellom. Men det blir liksom for dumt å ha en snekkerbod når man verken kan eller vil snekre.

Løsningen har nå kommet: The MetroShed.

I behagelige designermøbler og interiør kan en hjemsøkt fyr finne tilflukt i ro og fred. Kan plasseres i en middels stor hage. Trenger ikke byggetillatelse.

Dette føler jeg plutselig et sterkt behov for. Den er skrevet opp på ønskelisten til fødselsdagen i juni.

Vi tar det kj

Kombiskap galoreHvor mye betyr egentlig en dør, en trapp, enda en dør, en låst dør og et lokk? En del, viser det seg.

Husholdningen tok et kvantesprang i moderniseringen av kjøkkenet nylig, da vi fikk installert nytt kombiskap.

Gamle «stødig og trofast, men illeluktende og uten fryser» hev nyttårshelgen inn håndkleet, og slukket lyset for godt. Det er selvsagt ikke annet enn spekulasjoner, men jeg antar at skapet ikke orket tanken på enda et år med halvspiste middager og kampherdede ketchupflasker i den tilstanden det etterhvert hadde forfalt til. Slikt må man kunne respektere.

Det nye skapet har alt hva en ung familie kan ønske seg: Vinklede trådhyller til å legge flasker på. Gjennomsiktige grønnsakskuffer som gjør det enkelt å holde salaten under oppsikt. Eggeholder. Automatisk avising.

Men den virkelig store forskjellen, og som har fått undertegnede til å nynne omkring på kjøkkenet nå i flere uker, er fryseskapet. Her kan man fryse vann til isbiter og holde iskrem tilstrekkelig kald. Man kan til og med lage sorbet selv, fordi alt er så innmari i nærheten. Slik var det ikke før. Åhh, nei.

Tidligere måtte man altså ut av leiligheten, ned en trapp, gjennom en dør, låse opp enda en dør og ned i fryseren som stod godt gjemt innerst i kjellerboden. Nå er jo dette ingenting mot å skulle, for eksempel, gå til Nordpolen etter is. Men det er likevel en del mer enn undertegnede normalt har giddet å bevege seg for å skaffe is til å preparere Gin & Tonic/Martini cocktail/Manhattan/Daquiri/Old Fashioned/Cuba Libre/Single Malt Scotch/The Esquire. Dermed har mitt bartalent vansmektet, og familiens ganer har manglet mye.

Men nå er ørkenvandringens tid over. Nå har vi is på kjøkkenet, alt vi trenger, og litt til.

Livskvaliteten har følgelig økt med flere hakk, særlig i helgene, ettersom vi nå uten møye kan nyte residerende bartenders klassiske repertoar i full utstrekning. Vi har funnet, om jeg må si det selv, the essence of cool.