Månedlige arkiver: november 2004

Nupper p

Jeg har kjøpt meg nuppeklippemaskin, og frakken har ikke sett bedre ut på flere år. Avsted til Paris for å bruse med fjærene!

Samtidig: Hvorfor er det ingen som har fortalt meg om disse mulighetene før? Nuppete unge menn reker gatelangs som fillefranser mens de folkevalgte bare sitter og prater om penger. Hva skal vi med folkevalgte som ikke er opptatt av folk flest? Jeg tar ikke debatten her i Badekaret, men jeg har meldt saken til Holmgang. De trenger en seriøs og viktig sak for å løfte programprofilen litt.

Hipp Hipp hurra

Den perfekte martini

En ikke for tørr martiniMartinien er utvilsomt kongen av alle coctails, men blandingsforholdet mellom dens to hovedingredienser, vermuth og gin, har vært og er fortsatt gjenstand for mye kontrovers.

Diskusjonen om hva som utgjør den perfekte martini er et langt og tidvis trøttende kapittel i bartenderkunstens historie. Jeg har i dag (en langsom søndag) lest meg opp på spørsmålet med avmålt interesse, og har i løpet av studiet bestemt meg for å konkludere i spørsmålet for egen del.

Andreas blander helst sin Martini etter følgende oppskrift:

2 deler gin (4 cl for en enkelt oppstiver)
1 del vermuth (2 cl for en enkelt oppstiver)
3 oliven tredd på en enkel trepinne

Med dette blandingsforholdet bryter jeg vel vitende med dry martini-ortodoksien på et avgjørende punkt: Martinien kunne så absolutt vært tørrere. (Den tørrest mulige martini består av kun gin i glasset og noen nostalgiske tanker sjenket til Frankrike som vermuthens opphavsland for å bevare en slags kobling til coctailbegrepet.)

For min egen del foretrekker jeg å drikke noe fra Frankrike ti ganger oftere enn jeg ønsker å tenke på Frankrike som sådan. Dessuten er jeg av en slik støpning at jeg faktisk setter pris på hva vermuthen har å tilføre til mixen. Det er etter min mening slett ikke uten grunn at vermuthen er inkludert i oppskriften. Den gir fylde og smaksrikdom som balanserer den utsøkte tørrheten i gin på et utmerket måte.

Og til slutt: Blandingsforholdet jeg bekjenner meg til har en egen betegnelse som variasjon av Dry Martini i mange av dagens barleksika. Navnet er The Perfect Martini. Og mer trenger man vel egentlig ikke si.

God aften til alle.

N

Karen Plenge i Kommunikationsforum reflekterer litt over sin egen arbeids- og livssituasjon. Og hennes refleksjoner treffer meg.

Jeg har en tendens til å jobbe (litt, ganske, veldig) mye (avhengig av hvem du spør), noe som har gitt meg noen av symptomene Plenge nevner:

En stressforsker sagde forleden til mig, at arbejdet bliver livet – og livet bliver arbejde. Klarere kan forplumringen af grænserne næsten ikke udtrykkes.

Forplumringen avler en helt ny form for stress, hvor mange vælger arbejdet i stedet for friheden. Men friheden har sin pris! Speciallæge Jørgen Lund fra Corporate Care siger; øget alkoholforbrug, sygemeldinger, arbejdsulykker, irritabilitet, nedtrykthed, søvnbesvær, glemsomhed, rygsmerter, hjertesymptomer, astma, eksem, svimmelhed, glemsomhed….

For ikke å snakke om glemsomheten det medfører… Jeg blir så deppa at jeg tror jeg trenger en drink her jeg sitter.